Slutt på grønnvasking av fond?

Hanne Løvstad, PWC, Finansavisen 20. oktober 2020

Innledning

For å nå et klimanøytralt Europa i 2050 må det investeres om lag 180 til 290 milliarder euro i grønn teknologi hvert år frem til 2050, ifølge Europakommisjonen. Nå vil EU lage et klassifiseringssystem for hva som er grønne og svarte investeringer – såkalt ‘taksonomi’. Taksonomien er grunnmuren i EUs regelverk for bærekraft og vil klassifisere all økonomisk aktivitet for selskaper og finansielle aktører. Klassifiseringen vil ha kriterier for å bestemme hvorvidt en aktivitet kan anses som bærekraftig. Taksonomien vil gjøre det lettere for investorer å skille mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige investeringer. Dette vil blant annet skape tillit i markedet for grønn finans og hindre såkalt «grønnvasking». Dette innebærer indirekte at kapital skal styres bort fra ikke-bærekraftige økonomiske aktiviteter.

Bakgrunn

Det er nå over 23 år siden den første internasjonale avtalen i verden som forpliktet land til å redusere klimautslipp trådde i kraft. Protokollen ble signert i Kyoto i Japan i 1997 og hadde som mål å redusere klimagassutslippet globalt med 5,2% fra 2008 – 2012, i forhold til nivået i 1990.

I 2005 hadde 55 stater forpliktet seg til å følge Kyoto-avtalen, men blant dem manglet noen av de største stormaktene. USA ville ikke ratifisere avtalen, i tillegg regulerte ikke avtalen utslippene i land med fremvoksende økonomier, som Kina og India. I 2011 valgte Canada å trekke seg, noe mange så på som en fiasko for avtalen.

I 2015 vedtok alle FNs medlemsland en klimaavtale i Paris. Avtalens hovedmål var å unngå at temperaturen på kloden stiger mer enn 2 grader før århundret er over og i tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader. I avtalen forplikter alle land seg sammen til å redusere sine klimagassutslipp. Klimarettferdighet er en sentral del av forhandlingene, dette fordi rike land har større klimautslipp og bidrar mer til klimakrisen, mens mange fattige land har svært lave utslipp.

Skuffelsen var stor da Donald Trump i 2017 trakk USA, landet i verden med størst CO2 -utslipp etter Kina, fra Parisavtalen. Det hindret imidlertid ikke resten av verden å gå videre med klimaarbeidet. I september i fjor overrasket Kinas president Xi Jinping da han kunngjorde at Kina vil slutte å øke sine klimautslipp innen 2030 og bli karbonnøytralt innen 2060. Kort tid etter meldte Japan og Sør-Korea seg på samme spor. Begge landene lover å bli karbonnøytrale innen 2050. I tillegg har Joe Biden lovet å ta USA tilbake i Parisavtalen og i større grad satse på grønn energi.

Norge meldte allerede i februar i fjor inn et nytt og forsterket mål under Parisavtalen. Det innebærer å redusere utslippet av klimagasser med 50-55% innen 2030.

I desember meldte EU at unionen skal kutte utslippene med minst 55% innen 2030.

EU Taksonomi

For å nå sine klimamål for 2030 har EU sagt at det er helt fundamentalt å få privat kapital og nye investeringer i en mer bærekraftig retning. For å oppnå dette er det viktig med en klar og tydelig definisjon av bærekraft. Slik oppstod behovet for et felles klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, et system som ble døpt “EU taxonomy”.

Rammeverket for denne nye ordningen ble iverksatt 12. juli 2020 og formålet er å styre privat kapital mot bærekraftige investeringer og å øke forståelsen av klimarisiko i finanssektoren. Taksonomien skal videre sikre oppfyllelse av internasjonale og regionale forpliktelser (Parisavtalen, FNs bærekraftmål og EUs klima- og miljømål).

For at en aktivitet skal være bærekraftig i Taksonomiens forstand, må den oppfylle minst ett av EUs seks bærekraftmål:

• begrensning av klimaendringer
• tilpasning til klimaendringer
• bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
• omstilling til en sirkulær økonomi
• forebyggelse og bekjempelse av forurensning
• beskyttelse og gjenoppretning av biologisk mangfold og økosystemer

Den økonomiske aktiviteten vil være bærekraftig når den:

• gir et vesentlig bidrag til minst ett av de seks bærekraftmålene
• ikke gjør vesentlig skade på noen av de fem andre bærekraftmålene
• oppfyller sosiale minimumsstandarder (FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer).

Hva som er vesentlig bidrag og vesentlig skade skal defineres gjennom terskelverdier for hvert enkelt bærekraftmål og for hver av de viktigste industriene.

Hva betyr dette for selskapene?

Taksonomien vil implementeres gjennom EU-lovgivning i flere etapper fra og med utgangen av 2020 til og med utgangen av 2022. For børsnoterte selskaper vil taksonomien medføre en vesentlig skjerping av lovfestede krav til ikke-finansiell rapportering (NFRD-direktivet) om bærekraftforhold. God bærekraftrapportering fra foretakene er nødvendig for at foretakets interessenter skal kunne vurdere påvirkningen virksomheten har på samfunn og miljø, og hvordan bærekraft påvirker foretakenes risikovurderinger og beslutningsprosesser.

Hva betyr dette for Norge?

Taksonomiens behandling av olje og gass er klar og tydelig. Det er innført et eksklusjonsprinsipp for alle fossile energikilder. Dette innebærer at alle investeringer innen olje- og gass ikke vurderes som bærekraftige. I tillegg er økonomisk aktivitet som indirekte bidrar til olje- og gassprosjekter ekskludert. Shipping, fiske og havbruk er ikke tatt inn i taksonomien ennå, men det vil sannsynligvis komme strenge krav hvor det er kun aktiviteter med lite eller ingen utslipp som vil kvalifisere som bærekraftige i taksonomien. Det betyr ikke at det blir ulovlig å investere i fossile næringer, men det kan bli vanskeligere å få kapital til slike prosjekter og kapitalen kan bli dyrere.

Hva betyr dette for finansielle aktører og tilbydere av investeringsprodukter?

Selskaper i finanssektoren, i første omgang de som er tilbydere av investeringsprodukter og tjenester innen EU, vil bli pålagt informasjons- og rapporteringsplikt med referanse til klassifiseringssystemet. Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge frem forslag til regelverksendringer innen utløpet av 2020. Fondsselskaper og kapitalforvaltere som markedsfører produkter som miljømessig bærekraftige, må forklare hvordan de har anvendt taksonomien, og hvilken eksponering de har mot selskaper som oppfyller disse kriteriene. I dag påstår omtrent alle finansielle aktører og tilbydere av investeringsprodukter at de er opptatt av bærekraft. Med taksonomien må de dokumentere at produktene er bærekraftige.

Nedenfor er en illustrasjon på hvordan en porteføljeforvalter kan bruke taksonomien til å vurdere sin portefølje og finne ut hvor stor andel som er kvalifisert.

Det blir viktig for forvalter av fond som er definert som bærekraftig å kunne dokumentere at fondet faktisk er det. For investorer blir det enklere å vurdere fondene og gjennomskue «grønnvasking».

Krevende tidsfrister

Allerede i mars i år må selskaper med flere enn 500 ansatte informere på sine hjemmesider om hvilken risiko selskapets aktiviteter har når det gjelder bærekraft. Såkalte bærekrafts-fond får økt krav til rapportering og markedsføring.

Det er lagt opp til full implementering av taksonomien i løpet av 2022, men flere krav er allerede implementert og selskaper skal begynne å rapportere på de to første av EUs bærekraftmål i løpet av 2021 og de fire siste i løpet av 2022.

Dette er korte tidsfrister og det vil være krevende for mange selskaper å klare de nye kravene. Hvis ikke selskapene klarer fristene, så er det vanskelig for fondsforvaltere å gjøre vurderinger av sine porteføljer.

Oppsummering

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem med kriterier som skal gi en felles europeisk forståelse av hva som er bærekraftig og dermed hindre såkalt «grønnvasking». For å være bærekraftig må aktiviteten i selskapet bidra vesentlig på minst ett av EUs seks mål: Utslippskutt, klimatilpasning, beskytte hav og marine ressurser, sirkulærøkonomi, forebygge og kontrollere forurensing, beskytte økosystemer og biodiversitet.

Anbefalt lesning:

Utvikling sist måned og hittil i år

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til å når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.