Helikopterpenger?

• Utvikling sist måned og hittil i 2016Klikk her for å lese mer »

Forrige utgave av NORCAPs markedsrapport tok for seg den sviktende tilliten til sentralbankenes evne til å kontrollere markedsutfall. Tilliten hang på markedets tolkning av henholdsvis Mario Draghis og Janet Yellens prestasjoner på sine respektive pressekonferanser. Draghi var først ut og markedets initielle reaksjon var negativ. På dette tidspunktet så det ut som Draghis magi var borte, men neste dag hadde markedet mirakuløst endret oppfatning, hvilket medførte en kraftig oppgang i risikoaktiva. Da det var Yellens tur påfølgende uke ble også markedets forventninger tilfredsstilt, og sentralbankenes omdømme ble reddet tilbake fra kanten av stupet i denne omgang.

Budskapet fra begge var en kjent slager: løsere pengepolitikk. For Yellens del innebar dette å signalisere mindre innstramming enn tidligere, noe som antagelig var den største retretten de kunne gjøre uten at den skjøre tillitten hadde brutt sammen. Mario Draghis tiltak var mer negativ rente og at sentralbanken nå kan gjøre direkte kjøp av selskapsobligasjoner. Sistnevnte er svært interessant, da dette er et virkemiddel som tidligere har blitt benyttet av Japan. At Den Europeiske Sentralbanken gjør dette setter standarden for at slike tiltak er akseptable.  Dette er første steg i retning av «helikopter-penger».

Uttrykket «helikopterpenger» ble først brukt av monetarismens far, Milton Friedman. Friedmans teorier innbefatter at pengemengden er styrende for økonomien. Friedmans mest kjente sitat er «inflasjon er alltid og overalt et monetært fenomen». Begrepet ble børstet støv av i en etter hvert svært kjent tale som den forrige amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke holdt i 2002.

«Like gold, U.S. dollars have value only to the extent that they are strictly limited in supply. But the U.S. government has a technology, called a printing press (or, today, its electronic equivalent), that allows it to produce as many U.S. dollars as it wishes at essentially no cost. By increasing the number of U.S. dollars in circulation, or even by credibly threatening to do so, the U.S. government can also reduce the value of a dollar in terms of goods and services, which is equivalent to raising the prices in dollars of those goods and services. We conclude that, under a paper-money system, a determined government can always generate higher spending and hence positive inflation.

……In practice, the effectiveness of anti-deflation policy could be significantly enhanced by cooperation between the monetary and fiscal authorities. A broad-based tax cut, for example, accommodated by a program of open-market purchases to alleviate any tendency for interest rates to increase, would almost certainly be an effective stimulant to consumption and hence to prices. Even if households decided not to increase consumption but instead re-balanced their portfolios by using their extra cash to acquire real and financial assets, the resulting increase in asset values would lower the cost of capital and improve the balance sheet positions of potential borrowers. A money-financed tax cut is essentially equivalent to Milton Friedman’s famous «helicopter drop» of money.»

Til tross for at vi nå har lagt bak oss en lang periode med nullrenter, kvantitative lettelser (støttekjøp av statsobligasjoner/pengetrykking) og senest negative renter, har ingen av sentralbankene greid å generere den inflasjonen de mener er tilstrekkelig. Teoriene rundt dette er mange. Deler av det er trolig knyttet til demografi (særlig Japan og Europa) der befolkningen er sterkt aldrende, noe som virker prisdempende på økonomien. Delvis er det knyttet til teknologisk utvikling som gjør det mulig å produsere varer og tjenester billigere. Den viktigste delen er dog at pengene som sentralbankene har utstedt ikke har tilkommet det brede laget av økonomien fordi den aldri har forlatt den finansielle sfæren. Bankene har ikke ønsket å låne ut penger og bedrifter har ikke ønsket å foreta nye realinvesteringer, men foretrukket å kjøpe tilbake egne aksjer i stedet. Den underliggende årsaken er at total gjeld i den globale økonomien er svært høy, noe som i tråd med Irving Fishers teorier vil tilsi at deflasjon vil være et vedvarende fenomen.

Kilde: Grant Williams; Things that make you go hmmmm

Uavhengig av årsak har man sett omløpshastigheten på penger falle. Penger som ikke sirkulerer i økonomien, men ligger i f.eks. en madrass, skaper ikke noen etterspørsel etter varer eller tjenester, og dermed heller ikke noe prispress.

Kilde: Bloomberg

Hvordan kan man da bøte på dette «problemet»? Dette gjøres ved å legge penger i hendene på noen som er mer tilbøyelig til å bruke dem enn de som hittil har fått de nytrykte pengene. Siden pengepolitikken i stor grad har gavnet den rikeste delen av befolkningen er det nå flere politiske strømninger, blant annet britiske Labours leder Jeremy Corbyn, som ønsker en «People’s QE». Hva betyr det? Å direkte kreditere folks bankkonti uten nødvendigvis at det skal gjøres noen motytelse.  Det har også i Finland vært diskusjoner om en slags månedlig «borgerlønn».  Et slikt tiltak vil effektivt være det samme som onkel Skrues pengebinge som treffes av en tornado (utgitt første gang 1952):

«Gratis» penger på konto kan man imidlertid velge å spare, så for å sikre seg mot dette, vil selvsagt negative renter gi ytterligere incentiver. På toppen av dette er det forslag flere steder i verden om å fjerne kontanter (i første omgang store valører) slik at ikke madrassen blir noe praktisk alternativ.

Dette skjer også i Norge. Norges Bank har signalisert at renten kan bli negativ i Norge, og DNB gikk tidligere i år i bresjen for å fjerne kontanter. vg.no – DNB vil fjerne alle kontantene i Norge

Hva skal man da gjøre hvis man er i en situasjon der man har en formue man ikke behøver å forbruke, men ønsker å spare til senere i livet eller etterfølgende generasjoner?

Mange vil ønske å oppbevare formuen i objekter som oppfattes som lite risikable uavhengig av om inflasjonen faktisk blir høy. Aksjer vil nok motta en del av pengestrømmene, men for mange vil det oppleves som for stor risiko og markedet har allerede priset inn svært lave renter. I tillegg har ikke høy inflasjon vært udelt positivt for aksjekurser tidligere. Det er dermed sannsynlig at vi vil se en markant økning i etterspørselen etter klassiske formuesoppbevaringsobjekter som eiendom, og etter objekter som ikke lett kan beskattes hardt (noen må jo betale for litt av de gratis pengene). Kunst, veteranbiler, luksusklokker og vin har allerede sett store verdistigninger de siste årene.

Det er slett ikke sikkert at man kommer i den ekstreme situasjonen at det faktisk deles ut helikopterpenger, men det er heller ikke utenkelig. Dagens sentralbanker har et brennende ønske om å skape inflasjon, og gitt nok innsats vil de til slutt klare det, samtidig som de da også kan ende opp med å få for mye av det gode.

Utvikling sist måned og 2016

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. NORCAP garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer NORCAPs oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og NORCAP forbeholder seg retten til å når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

NORCAP påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. NORCAP, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.