Nå kan det bli dyrt å være vanlige folk

Det er typisk norsk å eie sin egen bolig. I mange år har nordmenn flest bygget formuen sin i egen eiendom. Gunstige skatteregler, samt jevn og til tider stor prisvekst har gjort dette til en lønnsom geskjeft. Men nå ser det ut til at mange av oss ikke lenger kan være trygge innenfor husets fire vegger. Nye skatteregler banker på døren og vil inn.

Ifølge SSB eier 77 prosent av oss boligen vi bor i, og 23 prosent leier. Til sammenlikning eier 69 prosent av svenskene egen bolig, mens tallet er 63 prosent i Danmark og 52 prosent i Tyskland. Boliger i Norge er dog ikke spesielt billige, og gjennomsnittsboligen koster rundt 5 millioner kroner. I Oslo ligger kvadratmeterprisen på rundt 90 000, som gjør at en ikke får en spesielt romslig bolig for landsgjennomsnittet. Det er dyrt å bo, men dyrere skal det visst bli.

I fjor la det såkalte Torvik-utvalget frem en utredning om fremtidens skattesystem. Ett av forslagene er skatt på «fordelen av å bo i egen bolig». Begrunnelsen er at boligen kan leies ut og at inntektene da vil være skattepliktige. Forslaget innebærer en gradvis innfasing med 1 prosent av leieverdien og deretter økning av satsen til reell leieverdi over de neste 5-10 årene. Boliginntekten foreslås beskattet med 22%, på linje med andre leieinntekter. Men det stopper ikke der, for også eiere av fritidsboliger vil rammes.

Skatteutvalgets forslag er sendt på høring, med frist 15. april 2023. Finansdepartementet vil deretter gjennomgå høringssvarene, og komme med konkrete lovforslag til Stortinget. De store endringene vil neppe kunne innføres før til neste år, men det er viktig å allerede nå begynne å forberede seg på et helt annet bilde for bolig- og hytteeiere. Dette lukter av en slags straff for å eie egen bolig. For det er aldri skatterøyk uten ild et sted der fremme.

Så hva kan dette føre til?

For en familie med bolig med markedsverdi på kr 20 millioner og hytte til kr 5 millioner vil forslaget medføre en årlig såkalt boliginntekt på kr 250 000 og en årlig boligskatt på kr 55 000. Etter hvert kan dette fort bli det dobbelte eller mer. For en helt gjennomsnittlig norsk bolig med kr 5 millioner i markedsverdi, vil skatten bli kr 11 000 ved 1 prosent og kr 27 500 ved 2,5 prosent.

Videre foreslås det at full markedsverdi legges til grunn ved beskatning av formuesobjekter og eventuell arveavgift. I dag er likningsverdien 25 prosent av antatt markedsverdi. Med det samme eksempelet, vil formuesskatten for denne boligen og hytta øke fra kr 68 750 til kr 212 500 i året.

Frem til nå har gevinst ved salg av fritidsbolig vært fritatt for skatt så lenge du selv har eid og benyttet den fem av de siste åtte årene. Nå mener Skatteutvalget at en gevinst ved salg av fritidsbolig skal beskattes som kapitalinntekt. Den satsen er i dag på 22 prosent.

Men det er mer der dette kommer fra. Skatteutvalget foreslår innføring av arveskatt. Denne er foreslått lavere for direktearvinger enn for fjernere slektninger, og avhenger av totalt arvebeløp. En sats på 6 prosent er nevnt. Vi har tidligere skrevet om forhåndsregler i tilfelle arveskatten kommer tilbake og det kan nå være fornuftig å vurdere overføring av verdier til neste generasjon.

Ja, nei og tja

Både NHO, Econa, Finanstilsynet og Norges Bank er faktisk tilhengere av forslaget. Begrunnelsene er blant annet at det er uforholdsmessig fordelaktig å eie fremfor å leie. Bolig er et godt skatteobjekt siden den ikke gir verdiskapende avkastning og boliginvesteringer er favorisert i skattereglene sammenliknet med verdiskapende investeringer. Eiere sitter også på kapital som gir konsummuligheter som kan betraktes som en form for inntekt. Skatten vil i tillegg dempe insentivet for å ta opp store lån på egen bolig, redusere gjeld- og boligpriser og dermed dempe sårbarheten i det finansielle systemet. En endring i skatt på eiendom kan åpenbart påvirke eiendomsprisene, enten direkte ved å øke kostnadene for eiere eller indirekte ved å påvirke investeringsbeslutninger. For eksempel kan økte skatter føre til at investorer søker seg mot andre markeder eller investeringsmuligheter, som kan påvirke etterspørselen og dermed eiendomsprisene.

Ifølge OECD, er det få land som favoriserer bolig skattemessig som Norge. Det påpekes at fordelene i boligbeskatningen «vrir ressurser fra mer produktive investeringer, blåser opp boligprisene, og favoriserer de som i dag er boligeiere på bekostning av nye». OECD mener derfor at skattefordelene bør reduseres. 

Men det er også mange som er mildt sagt skeptiske til dette. Blant dem er Huseierne og Eiendom Norge. Man må jo bo et sted og det skurrer litt å bli skattlagt for en fiktiv leieinntekt. Forslaget er jo stikk i strid med den norske boligmodellen, som er godt fundamentert i hele samfunnet. Det å eie en relativt sett dyr bolig er ikke det samme som å være rik siden man ikke uten videre kan realisere pengene og flytte på hotell. Det tas dermed ikke hensyn til individuell skatteevne. Det betyr også at brorparten av norske boligeiere vil få mer skatt (i tillegg til økt eiendomsskatt, formueskatt, kommunale avgifter, strømpriser, renter, matvarepriser osv.). Hvis skatten økes for utleieboliger, kan det også påvirke utleiepriser og dermed ramme leietakerne.

Eiendom Norge mener likevel at hvis dette fører til fjerning av dokumentavgiften og kommunal eiendomsskatt, er dette til å leve med.

Men, for det er et men

Det er nærliggende å tenke at utvalget bare har sett på hvordan staten kan kreve inn mer skatt. Men det foreslås også skattelette i form av et nytt arbeidsfradrag på lavere lønns- og næringsinntekt. Fradraget skal være på 55 000 kroner opp til 300 000 kroner. Fra dette beløpet og opp til kr 1,4 millioner, vil fradraget gradvis fases ut. Videre anbefales det at marginalskatten på alle inntektsnivå reduseres, ved at trygdeavgiften foreslås redusert med 1 prosentpoeng. Utvalget åpner også for at eiendomsskatt bør være fradragsberettiget i inntektsskattegrunnlaget for boligeiendommen.

Skatt på aksjeutbytter og aksjegevinster er også foreslått redusert, fra dagens 37,8 prosent til 34 prosent eller 31,7 prosent.

Dersom skatt på bruk av egen bolig og fritidsbolig ikke innføres, anbefaler skatteutvalget at skattefradraget for gjeldsrenter begrenses eller fjernes helt.

I rettferdighetens navn

Tanken er vel å forsøke å skape et mer rettferdig skattesystem, stimulere til investeringer i privat næringsliv samt gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Historien har dog vist oss at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Alle vil vel at ting skal være rettferdig, men helst uten at det rammer en selv. Jonas Gahr Støre tjener 1,8 millioner kroner i året som statsminister. Innfører regjeringen alle Skatteutvalgets skatteforslag vil hans samlede skatt for bolig og hytte bli opptil 850.000 kroner, som vel ikke er langt unna nettolønnen (ref. artikkel i Finansavisen publisert 15. jan. 2023). Det er mulig han vil betale denne skatten med glede, men vi er ikke helt sikre. På den annen side trenger han jo ikke noe annet enn et fjell og en skinnfell.

Uansett utfallet av høringene ser det ut til at tiden med skattemessige fordeler for de med dyre eiendommer kan være forbi. Så er du en av dem, er det kanskje verdt å regne litt på kost-nytte-faktoren knyttet til bolig og fritidseiendom. I realiteten vil dette ramme alle med eiendom av en viss verdi, og dem finnes det mange av. Bare i Oslo vil minst 60 000 boliger automatisk rammes. Dette kan bli en kalddusj av de sjeldne for svært mange av oss. Tanken er i bunn og grunn god, men det må også medføre faktisk reduksjon av andre skatter og avgifter. Erfaringer tilsier at dette sjeldent skjer. Så det ser ut til at nok en gang er det vanlige folks tur til å bidra enda mer.