Demokratiske sprekker i verdens viktigste kapitalmarked

Demokratiske sprekker i verdens viktigste kapitalmarked

“That’s what’s so worrisome, is that fascism can come in a way that it is one step at a time, and in many ways, goes unnoticed until it’s too late”

 Tidligere utenriksminister i USA, Madeleine Albright, National Public Radio, 3. april 2018

Vi er opptatt av hva som skjer i USA av flere årsaker. Kapitalmarkedet i USA er det største og mest likvide i verden. Amerikanske aksjer utgjør nesten 73% av verdensindeksen MSCI World. Det amerikanske obligasjonsmarkedet utgjør 40% av det globale obligasjonsmarkedet. I tillegg er den amerikanske valutaen den dominerende valuta i internasjonal handel og verdens valutareserve. Den amerikanske økonomien er fortsatt verdens største og USA er et meget viktig medlem av NATO. Når en nasjon har så stor økonomisk og geopolitisk betydning, er det avgjørende at dens demokratiske verdier og institusjoner forblir sterke og troverdige. Det er dessverre tegn på at disse verdiene i det siste har blitt svekket. Dette kan med tid skape økt usikkerhet i de finansielle markedene i USA og dermed øke risikopremiene som investorer krever.

Løgn, forbanna løgn, og statistikk

Da arbeidsledigheten for unge mennesker i Kina steg over 20% i 2023, bestemte de kinesiske myndighetene at løsningen på problemet er å slutte å publisere statistikken fremover. Fu Linghui, talsmann for the National Bureau of Statistics (NBS) i Kina, sa at publiseringen av statistikken skulle være suspendert i påvente av en mer optimal måte å samle dataen på.  Sjeføkonom Ting Lu i Nomura uttalte til Reuters at «the declining availability of macro data may further weaken global investors’ confidence in China”.

Noen vil kanskje tenke at slikt kan skje i et autoritært land som Kina. Men da Donald Trump sparket Erika McEntarfer, sjefen for det amerikanske Bureau of Labor Statistics (BLS), var det flere som ble urolige. Oppsigelsen kom etter at byrået, som kan sammenlignes med vårt Statistisk Sentralbyrå, publiserte svake arbeidstall for juli i år og nedjusterte tidligere tall for mai og juni. Donald Trump anklaget Erika McEntarfer for «faking» av jobbtallene for «political purposes”. Hans beslutning om å sparke sjefen for BLS på grunn av at han ikke likte tallene er ikke bra og setter USAs tradisjon for upartisk og pålitelig datainnsamling i fare, noe som landets økonomiske stabilitet og internasjonale omdømme er avhengig av.

L’État c’est moi

Uttrykket «staten, det er jeg» sies å ha kommet fra Ludvig 14. av Frankrike og er blitt et symbol på det kongelige eneveldet (selv om det er usikkert om han faktisk sa det). Donald Trump gjennomførte mandag kveld det som omtales som et historisk angrep på den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, da han sparket guvernør Lisa Cook med øyeblikkelig virkning. Cook er medlem av Federal Open Market Committee (FOMC), komiteen som fastsetter den amerikanske styringsrenten. Lisa Cook har doktorgrad i økonomi og bakgrunn fra Stanford og Harvard og har vært en del av komiteen som har stått imot Trumps krav om rentekutt. Nylig trakk et annet hovedstyremedlem seg, Adriana Kugler, og hun ble raskt erstattet av en av Trumps nære støttespillere, Stephen Miran. I mai neste år skal sentralbanksjef Jerome Powell gå av, en sentralbanksjef som Donald Trump kaller for «Mr. Too Late». Da er det flere som er urolige for at sentralbankens uavhengighet står i fare. Da kan vi komme i en situasjon hvor styringsrenten brukes som et politisk virkemiddel i forkant av delvalget 3. november 2026.

Den umiddelbare reaksjonen i markedet var svekkelse av dollaren, men Cooks raske respons på at hun ikke ville trekke seg, roet markedet. Men det er fortsatt uro i markedet angående den langsiktige effekten av presidentens innflytelse på sentralbankens styringsrente. Og det er noe ironisk med Donald Trumps kampanje mot FED. Hvis markedet mistenker politisk innflytelse på sentralbanken, blir det mer krevende, ikke mindre, å ha både lave renter og lav inflasjon.

USA har rekordhøy statsgjeld og er avhengig av investorenes tillit for å refinansiere gjelden. 30% av utestående amerikanske statsobligasjoner er eid av utenlandske investorer. Amerikansk statsgjeld ansees å være blant det mest sikre en kan investere i, til tross for at ratingbyråene har nedjustert kredittratingen marginalt. Dersom Donald Trumps beslutninger utfordrer den gode tilliten utenlandske investorer har til amerikanske obligasjoner, vil renten som USA vil måtte betale for å refinansiere statsgjelden øke. Statsbudsjettet for 2025, som Trump har døpt til «One Beautiful Act» vil sannsynligvis gi et stort underskudd som må finansieres med ytterligere ny statsgjeld. Renteutgiftene er allerede en stor post i budsjettet. I 2024 utgjorde renteutgiftene 13% av statsbudsjettet og gikk forbi utgiftene til forsvar.

Fake news

Ytringsfriheten, som er en grunnpilar i det amerikanske demokratiet, står under press med Donald Trump. Gjennom sine gjentatte angrep på uavhengige medier, merking av kritiske journalister som «folkefiender» og forsøk på å politisere informasjonsflyten, undergraver han tilliten til frie og åpne debatter. Trumps retorikk og handlinger bidrar til å skape et klima der kritiske stemmer risikerer trusler eller på annen måte blir stoppet. Når den offentlige samtalen blir dominert av mistenkeliggjøring av fakta og demonisering av kritikere, svekkes ikke bare ytringsfriheten, men også grunnlaget for informerte beslutninger i både politikk og økonomi.

Som president og etter sin tid i embetet har Trump flere ganger blandet seg i andre lands demokratiske prosesser. Han har åpent støttet kandidater og partier i Europa som deler hans nasjonalistiske og populistiske linje, blant annet i Storbritannia, Frankrike og Polen. Under Brexit-prosessen applauderte han britenes brudd med EU og kommenterte aktivt innenrikspolitiske forhold i et annet land – noe amerikanske presidenter tradisjonelt har vært forsiktige med. Trump har også rost autoritære ledere som Ungarns Viktor Orbán og Russlands Vladimir Putin, samtidig som han har kritisert NATO-allierte som Tyskland for politiske valg han mente var «dårlige for USA». Trump har engasjert seg aktivt i rettssaken mot Jair Bolsonaro ved å karakterisere den som en «witch hunt», sende et tydelig brev med krav om at rettsprosessen stoppes, innføre 50 % toll på brasilianske varer og pålegge Alexandre de Moraes, dommeren i saken, sanksjoner. I tillegg har U.S. State Department offentlig fordømt arrestasjonen og varslet ansvar for involverte aktører. Disse tiltakene er oppfattet som direkte politisk innblanding i Brasils rettsstat og demokratistruktur.

I forrige uke ble det kjent at USA vurderer å straffe europeiske tjenestemenn som håndhever EUs digitale tjenestelov (EU Digital Service Act) og varslet betydelige tilleggstariffer dersom land innfører skatter på digitale tjenester. EUs digitale tjenestelov skal gjøre nettet tryggere, blant annet ved å pålegge teknologiselskaper å fjerne ulovlig innhold som hatefulle ytringer og materiale som viser seksuelle overgrep.

I rest my case, your honor

Donald Trump har i løpet av sin periode som president hatt en betydelig innflytelse på det amerikanske rettsvesenet. Gjennom utnevnelsen av 265 føderale dommere og hele tre høyesterettsdommere, har han bidratt til å forskyve den juridiske balansen i retning av en mer ideologisk forankret og lojalistisk dommerstand. Tradisjonelt har rettsvesenet i USA hatt en sentral rolle som uavhengig vokter av grunnloven, med evnen til å stå imot politiske svingninger. Når dommere i økende grad oppfattes som politisk motiverte snarere enn uavhengige, undergraves imidlertid denne legitimiteten. Det svekker rettssikkerheten og reduserer borgernes tillit til at domstolene fungerer som en nøytral motmakt. For kapitalmarkedene innebærer dette en risiko for økt politisk og institusjonell usikkerhet. Et rettssystem som oppfattes som partisk kan få konsekvenser for alt fra selskapsrettslige avgjørelser til reguleringspolitikk, og dermed øker også den langsiktige uforutsigbarheten for investorer og internasjonale aktører.

Hey, teacher, leave them kids alone

Donald Trump har gjennomgående hatt et anstrengt forhold til det akademiske miljøet i USA. Under hans presidentskap har føderal støtte til universiteter og forskningsinstitusjoner blitt redusert. Trump har ved flere anledninger angrepet universiteter for å være «venstreorienterte indoktrineringsmaskiner» og har mistenkeliggjort forskere som publiserer resultater han ikke liker, blant annet innen klima og folkehelse. Når en politisk leder setter seg i direkte konflikt med akademia, undergraves en av demokratiets viktigste kunnskapskilder. Uavhengige universiteter og forskningsmiljøer er avgjørende for å sikre faktabasert debatt, innovasjon og kritisk tenkning.

Et svekket demokrati

Når en så dominerende økonomi som USA beveger seg i retning av svekkede demokratiske normer, får det konsekvenser langt utover amerikansk innenrikspolitikk. Investorer bygger sine beslutninger på tillit til stabile institusjoner, troverdige data og uavhengige maktorganer. Når denne tilliten gradvis uthules, vil prisingen av risiko i amerikanske aktiva endres. Vi kan derfor stå overfor høyere risikopremier i statsobligasjoner, mer volatilitet i dollaren og økt usikkerhet i aksjemarkedet.

«A lot of people are saying, ‘Maybe we like a dictator.’ I don’t like a dictator. I’m not a dictator. I’m a man with great common sense and a smart person.»

 President Donald Trump, Time Magazine, 26. august 2025.

Anbefalt lesning:

Utvikling sist måned og hittil i år

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.

Meld deg på nyhetsbrev/markedskommentarer