Bærekraft

Forvaltning for kommende generasjoner

Tidenes største transformasjon

Som din rådgiver er det vår oppgave å se de lange linjene og identifisere hva som kan komme til å påvirke både dine investeringer og omverdenen. En faktor som stadig får større betydning, er bærekraft.

Både land, selskaper og individer skal ifølge alle eksperter gjennom en betydelig transformasjon – noen hevder den blir større enn den digitale transformasjonen. Det setter bærekraftutfordringene i perspektiv. Norcap ønsker at våre kunders midler blir investert i selskaper som bidrar til en bærekraftig utvikling.

To menn staar i en gang og snakker sammen. Begge i dress.

Norcap og bærekraft

ESG-faktorer kan ha en vesentlig innvirkning på langsiktige risiko- og avkastningsresultater. Norcap ønsker derfor å velge fond der ESG er en integrert del av investeringsprosessen.

I Norcap har vi jevnlig dialog med alle fondsleverandører for å vurdere ESG-kvaliteten på fondene som inngår i porteføljen.

Finansnæringen har en nøkkelrolle

Finansnæringen har en nøkkelrolle for at vi skal nå FNs 17 bærekraftsmål og klimamålene i Paris-avtalen. Næringen vil spille en viktig rolle i å sikre reallokering av kapital i retning av bærekraftig økonomisk aktivitet. Kapitalforvaltere over hele verden er godt i gang med å innføre strategier knyttet til bærekraftig finans.

Ulike tilnærminger til bærekraft innen finans:

Ekskludering av selskaper og industrier av etiske grunner
Aktivt eierskap og påvirke selskapene til å drive virksomheten ansvarlig og bærekraftig
Investere i selskaper som produsere produkter som har en direkte positiv og målbar effekt på FNs bærekraftsmål.

En mann med briller og moerkt haar staar foran en skjerm og snakker til flere mennesker som hoerer paa.

En mann i dress sitter ved pulten og skriver paa datamaskinen.

EUs klassifiseringssystem og offentliggjøringsforordning

EUs nye klassifiseringssystem for hva som er grønne og svarte investeringer, taksonomi, blir selve grunnmuren i regelverket for bærekraft. Systemet vil klassifisere all økonomisk aktivitet for selskaper og finansielle aktører. Dette vil blant annet skape tillit i markedet for grønn finans og hindre såkalt «grønnvasking».

I praksis vil dette bety at fondsselskaper og kapitalforvaltere som tidligere markedsførte produkter som bærekraftige, nå også må dokumentere at produktene faktisk er det.

Offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulation, omtalt som SFDR) er et regelverk som skal bidra til at finansmarkedsdeltakere- og rådgivere må gi opplysninger om sine retningslinjer for integrering av bærekraftsrisiko.

Trykk her for å lese Norcaps retningslinjer

Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov

Vår felles framtid, Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987

Bilde av Gro Harlem Bruntland fra Brundtlandkommisjonen. Bruntland sitter ved et bord og snakker i en mikrofon.

Det startet allerede i 1987

Begrepet bærekraftig utvikling fikk mye oppmerksomhet da Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (ledet av Gro Harlem Brundtland) publiserte rapporten «Vår felles framtid» i 1987.

Kommisjonen forsøkte å finne løsninger på både fattigdoms- og miljøproblemer, og rapporten har hatt stor innvirkning på hvordan FNs medlemsland jobber med miljø- og utviklingsspørsmål.

Foto: Henrik Laurvik/NTB

Vedtatte bærekraftsmål

I 2015 vedtok FN sine bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og redusere klimaendringene innen 2030. Ifølge FN skal disse målene gjelde alle land, og er skapt for å fremme velferd, men samtidig bevare planeten.

Paris-avtalen ble signert 12. desember 2015 og forplikter at alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år fra og med 2020. Hver gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.

Sustainable Development Goals - FNs baerekraftsmaal vist i ikonform.

Bilde av havet med isflak. Fugler som flyr paa himmelen.

FNs klimarapport fra 2021 – kode rød

Rapporten ble skrevet av 234 forskere fra 66 land. Den understreket at menneskers påvirkning på klima har ført til at den globale oppvarmingen går raskere enn før, og er uten sidestykke sammenliknet med de siste 2000 årene. FNs generalsekretær António Guterres sier rapporten er «kode rød» for menneskeheten. Selv om vi klarer å begrense utslippene, vil temperaturstigningen likevel få katastrofale konsekvenser for livet på jorda.

Klimaavtalen fra Glasgow (COP26) erkjenner at tidligere klimatiltak har vært langt unna å hindre global oppvarming til over 1,5 grader. For å løse dette krever avtalen at alle land styrker de nasjonale målene om utslippskutt innen utgangen av neste år, istedenfor hvert femte år – som Paris-avtalen tidligere krevde.