Ai ai, der kom Kina på banen!
Ai, ai, der kom Kina på banen!
“DeepSeek R1 is AI’s Sputnik moment”
Marc Andressen, Silicon Valley-guru, 26. januar 2025
Markedet har blitt overrasket av Kinas raske fremmarsj innen kunstig intelligens (KI) og Marc Andressen, tech-grunder i Silicon Valley, kalte lanseringen av den kinesiske språkmodellen DeepSeek «AI’s Sputnik moment». Som kjent sjokkerte Sovjetunionen i 1957 med å sende verdens første satellitt ut i verdensrommet, i en tid hvor alle trodde at USA ville bli først til å gjøre nettopp dette.
At Kina skulle klare å lage en konkurrent til ChatGPT så raskt, var en stor overraskelse for finansmarkedene. Kanskje mer overraskende var det at DeepSeek hevder at det kun er brukt $5,6 millioner for å utvikle KI-modellen. Analysefirmaet SemiAnalysis mener derimot at de kan ha hatt utviklingskostnader på $500 millioner.
Hvorfor førte lanseringen av DeepSeek den 27. januar 2025 til et stort verdifall blant flere av de største tech-selskapene i verden? Verdien av Nvidia falt med $600 milliarder da nyheten om DeepSeek ble kjent. En endring i verdien av ett selskap på én dag, som er omtrent dobbel så stor som verdien av hele Oslo Børs!
Også andre tech-selskaper, slik som Broadcom, Micron Technology og ASML falt på nyheten om den nye språkmodellen. I tillegg falt selskaper knyttet til energiproduksjon, datasentre og teknologi-infrastruktur, slik som Vistra, Constellation, NRG Energy, Arista Networks og Quanta Services.
DeepSeek endrer oppfatningen om USAs dominans
DeepSeek har vekket oppsikt etter Kinas påstander om å ha utviklet en banebrytende kunstig intelligens med begrenset maskinvare, til tross for sanksjoner som skal hindre tilgang til den nyeste teknologien. Mange er skeptiske, ettersom landet tidligere har blitt beskyldt for å overdrive egne fremskritt, men enkelte mener at nettopp mangelen på topputstyr kan ha presset forskerne til å utvikle mer effektive treningsmetoder enn det man ser hos etablerte aktører. Ifølge tester skal DeepSeek på enkelte områder være på høyde med – eller til og med bedre enn – OpenAIs nåværende toppmodeller, noe som utfordrer tidligere antakelser om hvor mye maskinvarekraft som er nødvendig for å nå slik ytelse.
Fordi DeepSeek benytter åpen kildekode og i hovedsak er bygget på forsterkende læring (Reinforcement Learning), kan modellen inspirere nye konkurrenter til de amerikanske språkmodellutviklerne og samtidig muliggjøre trening ved hjelp av færre og mindre avanserte brikker. Dersom denne strategien lykkes, kan den redusere avhengigheten av store skyplattformer, tjenester som utgjør store inntekter for bla. Microsoft, Amazon og Google. Resultatet kan bli et press på brikkeprodusenter som Nvidia, og en svekkelse av markedene for servere og infrastruktur, ettersom flere aktører innser at avansert AI kan utvikles mer effektivt enn tidligere antatt.
Siden DeepSeek benytter åpen kildekode kan store selskaper lage interne modeller hvor man benytter seg av egen data. Denne informasjonen vil da ikke være tilgjengelig for andre enn ansatte i selskapet.
Ikke glem at DeepSeek er kinesisk
Mange er skeptiske til TikTok fordi man frykter at data blir delt med kinesiske myndigheter, og det er mistanke om sensur av innhold som er kritisk til Kina. Vestlige land frykter i tillegg at TikTok kan brukes til spionasje og desinformasjonskampanjer.
Mange vil derfor være skeptiske til å benytte seg av DeepSeek av samme grunner. I følge Wiz Research ble data fra DeepSeek funnet i en database som er tilgjengelig for alle. Der fant de over én million «chat»-logs fra DeepSeek. Etter at Wiz gjorde DeepSeek oppmerksom på problemet fikk DeepSeek fjernet dataene. Hendelsen viser imidlertid at sikkerhet ikke har vært topp prioritet. I tillegg er svarene sensurert av kinesiske myndigheter. Spørsmål som hendelsen på «Den himmelske freds plass» i 1989, hvorvidt Covid-19 startet i Kina eller om Xi Jinping ligner på Ole Brumm, vil DeepSeek ikke svare på:
DeepSeek skaper vekst i etterspørsel etter halvledere
Christophe Fouquet, CEO i det nederlandske selskapet ASML, understreker ofte at KI er den største vekstmotoren for halvlederindustrien. DeepSeek er et kinesisk KI-selskap som utvikler store språkmodeller (LLM) og maskinlæringsteknologi. Slik AI krever enorme mengder regnekraft fra avanserte halvledere, spesielt chips produsert på 3nm-, 5nm- og 7nm-noder – teknologier som kun kan lages med ASMLs EUV-maskiner (Extreme Ultraviolet Lithography). ASML har nesten monopol på EUV-maskiner, som er avgjørende for å presse transistorer tettere på chips. Fouquet er derfor positiv til økt konkurranse ettersom DeepSeeks vekst vil føre til økt etterspørsel etter KI-chips som igjen vil føre til at TSMC, Samsung og Intel må produsere flere chips, og da må flere ASML-maskiner bestilles.
OpenAI påstår at DeepSeek har kopiert deres modell
OpenAI, som har skapt ChatGPT, påstår at DeepSeek har kopiert data fra ChatGPT til å trene sin nye språkmodell. Det er jo litt ironisk, med tanke på at en språkmodell jo er basert på å samle inn hva andre har produsert og skrevet. En språkmodell er jo i bunn og grunn en gigantisk kopieringsmodell.
ChatGPT ble anklaget for å ha brukt stemmen til skuespilleren, Scarlett Johansson, i en lengre periode uten tillatelse. Scarlett Johansson ble visstnok kontaktet av ChatGPT, med forespørsel om å bruke stemmen hennes, men hun takket nei. Ni måneder etterpå oppdaget skuespilleren at de likevel hadde benyttet seg av hennes stemme i forbindelse med lanseringen av en ny versjon av ChatGPT.
«Hmm. Vacuuming up someone else’s work! What’s that saying? Karma’s a..well, you know. And if you don’t, GPT-4 can easily complete the sentence”
Joanna Stern, Wall Street Journal, 29. January 2025
DeepSeek er bra for brukeren
The Economist skriver at «there are far more winners than losers from the DeepSeek drama”. Apple har blitt kritisert for å ikke ha brukt milliarder av dollar på KI, men hvis prisene for KI-løsninger faller som resultat av økt konkurranse og billigere løsninger, vil Apples beslutning om å vente vise seg å være en klok beslutning. Billigere løsninger vil føre til økt bruk av KI. «Jevons paradox» er en økonomisk teori som tilsier at teknologiske fremskritt som øker effektiviteten i bruken av en ressurs har en tendens til å øke forbruket av ressursen. Selv Nvidia vil kunne tjene på økt bruk av KI-modeller. DeepSeek er imidlertid først og fremst bra for brukeren av KI. At KI blir mer effektivt og billigere vil kunne øke produktiviteten i flere land, særlig i deler av den vestlige verden hvor produktivitetsveksten har vært fallende.
Oppsummering
Så hva er grunnen til så store prisfall i tech-aksjer hvis nye og mer effektive språkmodeller er bra for markedet? Grunnen er at aksjer prises basert på markedets forventninger om fremtidig kontantstrøm. Enkelte aksjer, særlig amerikanske teknologiaksjer, forventes å forbedre resultatet sitt betraktelig de neste årene. De syv store teknologiselskapene, ofte kalt «The magnificent 7», forventes å bedre resultatet med 16% i 2025 og 14% i 2026. I tillegg til optimistiske resultatprognoser, er verdien på disse selskapenes aksjer høye. Aksjenes verdi relativt til fremtidige forventede resultat, en vanlig prismetode som på engelsk heter price/earnings eller P/E, er ofte høy i selskaper som forventes å øke resultatet kraftig. Dersom noe uventet skjer i markedet som påvirker fremtidige estimater, vil både estimater og P/E kunne falle, som igjen vil føre til kraftige aksjefall. Det betyr imidlertid ikke at DeepSeek er en hendelse som vil føre til en krise i aksjemarkedet, en såkalt «svart svane». Det er mer snakk om justering av forventninger til fremtiden.
Og det er DeepSeek helt enig i:
DeepSeek’s launch would only become a Black Swan if it caused unforeseen, catastrophic disruptions that markets and experts failed to anticipate. More plausibly, its impact would depend on preexisting vulnerabilities and whether risks were adequately priced in. For now, without evidence of systemic ties or extreme unpredictability, it’s unlikely to qualify as a Black Swan.
Anbefalt lesning:
Utvikling sist måned og hittil i år
| Sist måned (NOK) | 2025 (NOK) | |
|---|---|---|
| S&P 500 | 1,7 % | 1,7 % |
| MSCI World | 2,3 % | 2,3 % |
| Oslo Børs (OSEBX) | 6,3 % | 6,3 % |
| MSCI Emerging | 0,8 % | 0,8 % |
| Norsk statsrente (6m) | 0,4 % | 0,4 % |
Viktig informasjon / disclaimer
De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.
Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til når som helst endre syn uten varsel.
Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.
Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.
