Après nous, le déluge
Det kunne vært tenkt at det var likegyldigheten over hva som skjedde etter deres egen tid i ledersetet som gjorde at sentralbanksjefene Janet Yellen i USA og Mario Draghi i Europa, ikke avsluttet sine støttekjøp av obligasjoner i markedet tidligere, men ventet til hhv. slutten av 2017 og 2018. Som kjent gikk Janet Yellen av som sentralbanksjef 4. februar 2018, mens Mario Draghis engasjement utløper i august i år.
Mens det foreløpig er ukjent hvem som vil få den vanskelige jobben med å normalisere pengepolitikken i Europa, er Janet Yellens arvtager Jerome Powell for tiden fullt engasjert med å håndtere konsekvensen av «flommen», som for alvor begynte i de siste tre månedene av 2018. Urolighetene inntraff samtidig med at den europeiske sentralbanken påbegynte avtrappingen av sine støttekjøp i oktober. Timingen av markedsuroen var muligens et tilfeldig sammentreff, men i så fall et urovekkende sammentreff. Fra starten av 2018 og ut september hadde indeksen som måler avkastning i globale aksjer en avkastning på 4,8%, mens regnskapet ved utgangen av året viste negative 2,9%, målt i norske kroner.
2019 blir det første året siden 2008 der netto likviditetstilførsel fra de globale sentralbankene blir negativ som illustrert av grafen over. Den amerikanske sentralbankens nedsalg av obligasjoner går på autopilot, hvilket trekker 50 mrd. dollar i likviditet inn fra markedet hver måned samtidig som det da ikke lenger vil være andre sentralbanker som veier opp. All den tid sentralbankens handlinger påstås å ha hatt positive effekter for realøkonomien og uomtvistelig bidratt til å drive prisene på eiendeler opp, vil det være naturlig å anta at vi vil se en motsatt effekt når de avvikles. Det vil tilsi et helt annet bakteppe for globale finansmarkeder. Det er ingen historisk presedens for dette, hvilket vil si at hvor kraftig en eventuell reaksjon i finansmarkedet vil bli, er ukjent. At man i tillegg får tilført politisk risiko fra en mulig handelskrig mellom Kina og USA samt Brexit-forhandlingene, gjør ikke saken noe lettere.
Det er derfor ingen lett oppgave som ligger foran Jerome Powell. Alle oppgangssykluser i moderne tid har stoppet ved at den amerikanske sentralbanken har strammet inn på likvideten i form av renteøkninger. Samtidig har gjerne rentenedsettelser markert slutten på nedgangstiden av syklusen. Den amerikanske sentralbanken har nå den vanskelige posisjonen av å skulle heve rentene til det som tidligere var normale nivåer samtidig som obligasjonslageret selges ned. Presset er enormt, og allerede en av de største kritikerne er en tidligere eiendomsutvikler som nå innehar den stillingen som amerikanerne gjerne omtaler som lederen for den «frie verden»:
De fleste ville nok foretrekke at Powell gir etter for presset, men like fullt ble de skuffet i desember. Det er lenge siden forrige gang den amerikanske sentralbanken hevet renten inn i et fallende aksjemarked.
Enn så lenge virker det som om pengene vil fortsette å bli vanskeligere å få tak på, noe som gjerne betyr fallende priser på aksjer, eiendom og andre realaktiva. Når aksjemarkedet faller pleier rentenivået å falle, noe som medfører at obligasjonsprisene stiger samtidig. Dette er grunnpilaren for den tradisjonelle porteføljemiksen av aksjer og obligasjoner. Aksjefallet blir delvis oppveid av verdistigningen på obligasjoner, og eieropplevelsen blir bedre. Denne effekten så vi kun i begrenset grad i 2018, noe som medførte et vanskelig år for de fleste med tradisjonelle porteføljer. Basert på at rentenedgang har drevet aksjemarkedet oppover, er det modig å forutsette at det tradisjonelle mønsteret med fallende aksjer og stigende obligasjonsavkastning, skal gjenoppstå.
De siste månedenes fall i aksjemarkedene har medført at prisingen i enkelte aksjemarkeder begynner å se attraktive ut. 2019 kan bli et spennende finansår selv om vi må påregne at fortsatt «twitring» vil kunne skape uforutsigbare markedsbevegelser.
Anbefalt lesning:
Utvikling sist måned og 2018
| Sist måned (NOK) | Hittil i år (NOK) | |
|---|---|---|
| S&P 500 | -8,9 % | -1,2 % |
| FTSE ALL World | -7,5 % | -5,7 % |
| Oslo børs (OSEBX) | -7,1 % | -1,8 % |
| FTSE Emerging | -2,7 % | -12,2 % |
| Norsk statsrente (3m) | 0,0% | 0,5 % |
Viktig informasjon / disclaimer
De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.
Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til å når som helst endre syn uten varsel.
Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.
Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.
