Produktiviteten i Norge er høy, takket være oljen
Produktiviteten i Norge er høy, takket være oljen
“Productivity isn’t everything, but in the long run it is almost everything”
Paul Krugman, 1994
Sjef for oljefondet, Nicolai Tangen, uttalte til Financial Times (24. april 2024) at amerikanerne jobber hardere enn europeerne. I Norge har MDG og Lan Marie Berg foreslått redusert arbeidstid og vil innføre forsøk med firedagers-uke. Bruk av hjemmekontor har fått flere til å spørre seg om det vil øke eller redusere arbeidsinnsatsen.
Men det som er relevant for økonomien og velstandsutviklingen er ikke hvor «hardt» folk jobber, men hvor produktiv befolkningen er og hvorvidt Norge bruker ressursene i økonomien på en effektiv måte. Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, sa følgende i en fredagskronikk i Dagens Næringsliv i april 2023:
“For et land er det to målsettinger som bør gjelde for næringspolitikken: Full utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser, og at alle ressurser brukes på en slik måte at de kaster mest mulig av seg.»
Hun skriver i tillegg at vi ønsker at «mennesker, naturressurser og kapital skal brukes slik at vi får høyest mulig verdiskaping» og at «det handler om produktivitet».
Økt produktivitet er viktig og gjør at vi får flere og bedre varer og tjenester ut av ressursene vi benytter. Økt produktivitet er over tid den viktigste årsaken til velstandsøkning. Det er mange forhold som påvirker produktiviteten, herunder utdanning, kompetanse, bruk av nye teknologi, samt hvor effektivt ressurser blir flyttet fra sektorer med lav produktivitet til sektorer med høy produktivitet. Markeder med begrenset regulering og lave inngangsbarrierer har ofte effektiv konkurranse og kan bidra til god ressursallokering. God ressursallokering har vist seg å være en forutsetning for et produktivt næringsliv.
Norge har høy produktivitet, men det skyldes i stor grad store inntekter fra olje og gass
Til tross for at mange påstår det motsatte, er Norge blant de mest produktive landene i verden, kun slått av Irland og Luxembourg. Produktivitet måles vanligvis som brutto nasjonalprodukt per utførte timeverk. I 2022 var Norges arbeidsproduktivitet over 84 dollar per timeverk, sammenlignet med OECD-gjennomsnittet på litt over 54 dollar (2015-priser).
Figur 1 – Brutto nasjonalprodukt per utførte arbeidstime
Kilde: OECD
Men man må likevel være litt forsiktig når man bruker slike nøkkeltall og noen peker på at bruttonasjonalinntekt (BNI) per arbeidstime er mer nyttig enn brutto nasjonalprodukt (BNP) per arbeidstime. BNI tar høyde for nettoinntekter fra utlandet, og gir en mer helhetlig forståelse av økonomiens effektivitet.
Figur 2 – Brutto nasjonalinntekt per utførte arbeidstime
Kilde: OECD
Målt etter brutto nasjonalinntekt (BNI) per utførte timeverk er Norge helt på topp. Men så kan man spørre seg om det er fordi vi er så produktive eller om det er fordi vi har høye inntekter fra olje og gass. Olje og gass er den desidert mest produktive sektoren i Norge. Luxembourg og Irland kommer høyt på listen fordi mange utenlandske selskaper registrerer inntekter i disse to landene på grunn av lav skatt.
Norge blant landene med flest i jobb
I Norge er 7 av 10 personer i alderen 15-74 år sysselsatte. I EU/EØS-området er det kun Nederland og Island som har en høyere andel av befolkningen i arbeid enn Norge. Dette skyldes at vi har mange unge og mange eldre som jobber – i tillegg er sysselsettingen blant kvinner høyere i Norge enn mange andre land.
Men veksten i produktiviteten er lav
Som med mange andre land i den vestlige verden, har Norge opplevd lavere vekst i produktiviteten de siste 10 årene. Men som grafen under viser, det gjelder også mange av våre handelspartnere.
Figur 3 – Vekst i produktivitet (endring i BNP per utført arbeidstime) – Fastlands-Norge
Kilde: Query.no
Norges Bank skriver i sin pengepolitiske rapport (2/2024) at produktivitets-utviklingen de siste årene har vært svak. Kontaktene i bankens regionale nettverk rapporterer om fortsatt lav produktivitetsvekst i andre kvartal i 2024, og de venter at utviklingen blir svak også i tredje kvartal. Norges Bank mener det delvis skyldes at vi har vært i en nedgangskonjunktur og at produktivitetsveksten vil ta seg gradvis opp fremover. Sjefsøkonom Knut Anton Mork derimot, påstår at den svake utviklingen skyldes regjeringens manglende tiltak for å bedre produktiviteten og at effektiviteten i offentlig sektor «nå svekkes ettersom reformer reverseres for domstoler, politi og kommunestruktur» (Dagens Næringsliv 28. mai 2024). Han mener også at det bør lempes på næringslivets regler for overtid, innleie av arbeidskraft og skatteregler. Andre påpeker at lengre perioder med lave renter kan være ødeleggende, ettersom billig kapital fører til at bedrifter som ikke har livets rett får fortsette virksomheten sin.
OECD
OECD publiserte sin toårige analyse av norsk økonomi for et par dager siden (20. juni 2024). Analysen er viktig, men fikk dessverre lite oppmerksomhet i media. Analysen påpeker Norges høye produktivitet, men påpeker at veksten har vært lav de siste 10 årene:
Figur 4 – Produktivitet og vekst i produktivitet i Norge sammenlignet med andre land
Kilde: OECD
Rapporten anbefaler å redusere offentlig pengebruk fordi inntekter fra olje og gass sannsynligvis vil reduseres i fremtiden. Holdes inntekter fra olje- og gassindustrien utenfor, vil underskuddet på statsbudsjettet ha økt fra 4% av brutto nasjonalprodukt i 2010 til 10% i 2023.
Figur 5 – Holdes inntekter fra olje og gass utenfor, har underskuddet på statsbudsjettet økt til over 10% av BNP
Kilde: OECD
Rapporten sier også at offentlig forbruk har økt mye og er høyt sammenlignet med mange andre land. Trygdeutgiftene er 4 ganger så høye som OECD-gjennomsnittet og rapporten skriver at «the very generous sick leave compensation could be reduced».
Figur 6 – Andel av BNP som går til trygd
Kilde: OECD
Rapporten nevner Norges svake resultater fra PISA-undersøkelsen og skriver at «the quality of fundamental skills is declining to a worrying extent”. I tillegg skriver OECD i rapporten at skatteendringer siden 2022 har ført til et høyt skattenivå i Norge og at det kan påvirke små og mellomstore bedrifter.
«The marginal tax rate on savings and investments is high, with the risk of burdening small and family businesses.»
OECD, 20. Juni 2024
Oppsummering
Norge scorer høyt på produktivitet sammenlignet med andre land, på grunn av høye inntekter fra olje og gass og at Norge har en stor andel kvinner i arbeid. Dessverre har veksten i produktiviteten vært svak de siste 10 årene. Inntektene fra olje og gass vil sannsynligvis bli lavere fremover. Demografiske endringer de neste årene vil i tillegg svekke produktiviteten i og med at stadig større andel av befolkningen vil være pensjonister. Det er derfor viktig at tiltak for å bedre produktiviteten adresseres av politikerne.
Slike tiltak kan inkludere:
- Økte investeringer i utdanning og kompetanseutvikling, innovasjon og forskning, digitalisering og ny teknologi og infrastruktur
- Grønn omstilling
- Få flere i arbeid
- Forenkling av regelverk og økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet
- Skattepolitikk som motiverer til nyetablering
Dersom vi skal redusere avhengigheten av våre naturressurser i Nordsjøen, er det viktig å sette i gang tiltak for å øke produktiviteten på andre områder. Det haster fordi slike produktivitetsforbedrende tiltak tar tid og resultatene kommer først flere år senere.
“Fiscal policy is expansionary, and dwindling oil revenues could pose a risk to long-term sustainability of the public finances”.
OECD, 20. juni 2024
Anbefalt lesning:
Utvikling sist måned og hittil i år
| Sist måned (NOK) | Hittil i år (NOK) | |
|---|---|---|
| S&P 500 | 5,2 % | 21,6 % |
| MSCI World | 3,8 % | 17,4 % |
| Oslo Børs (OSEBX) | -1,3 % | 8,9 % |
| MSCI Emerging | 5,6 % | 13,5 % |
| Norsk statsrente (3m) | 0,3 % | 2,1 % |
Viktig informasjon / disclaimer
De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.
Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til når som helst endre syn uten varsel.
Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.
Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.
