War what is it good for?
Eskalering av konflikten mellom USA og Kina
Straffetollen tvang kinesiske myndigheter til å forhandle med USA. Forhandlingene gikk tregt og begge land økte tollene på hverandres varer. I januar 2020 signerte USA og Kina en handelsavtale som ble omtalt som fase 1 og som innebar at USA skulle kutte noen av tollavgiftene på kinesiske varer i bytte mot at Kina økte sine kjøp av amerikansk energi og jordbruksvarer. Trump smilte og twitret om historisk avtale. Forholdet mellom Kina og USA virket å være bedre enn på lenge.
Kilde/bilde: Voanews.com
Men siden avtalen ble signert i begynnelsen av 2020, har forholdet mellom disse to supermaktene bare blitt verre. President Trump anklaget Kina for ikke å ha stoppet spredningen av Covid 19-viruset og omtalte viruset som Kina-viruset. Midt i virusepidemien, innførte Kina nye og strenge lover i Hong Kong. Til sammen 27 land, inkludert Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Japan og Norge, ba Kina om å revurdere loven. Lovene er ifølge Storbritannia et brudd på avtalen de inngikk med Kina da Storbritannia ga fra seg makten i 1997. Trump uttalte at USA ville innføre sanksjoner mot enkelte personer tilknyttet kinesiske myndigheter og at Hong Kong ville kunne miste sin særskilte handelsstatus. Myndighetene i Kina svarer på kritikken med at andre land ikke skal bry seg om interne forhold i Kina.
I de siste ukene har forholdet mellom stormaktene forverret seg ytterligere. USA har tatt ut tiltale mot to kinesiske hackere for å prøve å stjele informasjon fra amerikanske legemiddelfirmaer som jobber med å finne vaksine for Covid-19-viruset. Myndighetene i USA påstår at disse to kineserne har jobbet for myndighetene i Kina. Riksadvokaten i USA uttalte at «China has now taken its place, alongside Russia, Iran and North Korea, in that shameful club of nations that provide a haven for cybercriminals in exchange for those criminals being ‘on call’ to work for the benefit of the state» (WSJ 21.07.2020).
Kort tid etterpå valgte USA å kreve at Kina stengte sitt konsulat i Houston på grunn av «economic spionage and visa fraud». Nedstengingen av konsulatet skal visstnok ikke ha sammenheng med tiltalen mot de kinesiske hackerne. Kinesiske diplomater anklages for å ha brukt fabrikkerte dokumenter for å få kinesiske studenter på et chartret Air China-fly fra Houston. Etter meldingen om at konsulatet skulle stenges, ble ansatte i konsulatet observert mens de brant dokumenter i bakgården. Kina svarte med å stenge det amerikanske konsulatet i Chengdu.
I løpet av et halvår har forholdet mellom USA og Kina blitt meget anstrengt og det er lite som tyder på at en fase to av handelsavtalen er nær forestående. Kina sine kjøp basert på avtalen inngått i januar i år (fase 1) er betydelig mindre enn forventet (se figur under). I forrige uke sa Donald Trump at han ikke tenkte så mye på fase to av handelsavtalen og at «the relationship with China has been severely damaged».
Hvorfor er Kina viktig?
Kina har i mange år vært en viktig katalysator for global økonomisk vekst. Veksten har kommet som et resultat av store investeringer og en bedring i produktiviteten. Fra å ha vært et fattig land med kommunistisk styresett, er Kina i ferd med å bli en global supermakt. Kina er allerede verdens største industriprodusent (Kina passerte USA i 2008). Som figuren under viser, forventes Kina å gå forbi USA som verdens største økonomi i 2024.
Kina er også i ferd med å ta igjen USA med hensyn til investeringer i forskning og utvikling. Kina har i tillegg blitt en av verdens største militærmakter og har et årlig budsjett på 250 milliarder dollar.
Det kan være flere grunner til at USA velger en tøffere tone mot Kina akkurat nå. Kina har antydet at det skyldes Trumps behov for å flytte fokus vekk fra sine problemer hjemme i USA og at det er gunstig med en felles fiende rett før det amerikanske valget.
Dersom konflikten vedvarer eller eskalerer, mener flere eksperter at Kina har mest å tape og at Kina er mer avhengig av handel med USA enn USA er med Kina. Som figuren under viser; Kinas eksport av varer til USA var 539 milliarder dollar til USA i 2018, mens USA eksporterte kun varer for 120 milliarder dollar til Kina.
Men mye av USAs import fra Kina er amerikanske telefoner og PCer produsert av amerikanske selskaper i Kina. Økte tollavgifter for importvarer fra Kina fører til økte kostnader for de store amerikanske elektronikkselskapene og vil igjen kunne føre til økte priser for amerikanske kunder.
Apple har åpnet fabrikker i Brasil og India som respons på økte avgifter på kinesiske varer, men Apples avhengighet av Kina har likevel økt ettersom ny kapasitet utenfor Kina har vært mindre enn selskapets vekst (se figur under).
Begge land har derfor sterke insentiver til å ta opp igjen forhandlingene.
Hvorfor er Kina viktig for Norge?
Norge eksporterer store deler av varene som produseres i Norge. I 2019 importerte Norge for 756 milliarder kroner mens vi eksporterte for 904 milliarder. Olje og gass er Norges største eksportvare. Selv om mesteparten av energieksporten går til Storbritannia, Tyskland og Nederland, vil prisene på varene ofte være avhengig av etterspørselen fra Kina. De globale markedene for aluminium og kunstgjødsel påvirkes av kinesisk produksjon og etterspørsel. Eksport av fisk går primært til Europa, men i 2019 økte kinesisk import av norsk fisk med 142% og beløp seg til 5,2 milliarder kroner.
De andre nordiske landene har også mange selskaper som selger varer og tjenester til Kina og vil helst unngå at konflikten mellom USA og Kina eskalerer.
Hvordan har markedet blitt påvirket av konflikten?
Aksjemarkedene har holdt seg uvanlig bra de siste ukene, til tross for at handelskonflikten mellom USA og Kina har eskalert. USA har fortsatt store utfordringer med å få kontroll på Covid 19-viruset. En forsinket gjenåpning av USA vil kunne føre til økt arbeidsledighet. Aksjemarkedet liker vanligvis ikke økt grad av usikkerhet og det er derfor overraskende for mange investorer at markedene er såpass sterke.
Oppgangen gjelder ikke bare aksjemarkedet. I råvaremarkedet har det vært en kraftig prisoppgang for gull, sølv, og kobber. Oljeprisen har også steget mye de siste ukene, dog fra et lavt nivå.
Selv om usikkerheten er stor, virker det som markedet er mer påvirket av stimuleringstiltakene fra de ulike sentralbankene enn hva det fundamentale skulle tilsi. I følge en undersøkelse utført av Investopedia, forventer 68% av amerikanske investorer at aksjemarkedet skal falle de neste tre månedene. Som vist nedenfor, er det en kraftig økning i antall investorer som er negative til aksjemarkedet (bearish), mens det er en nedgang i antall investorer som er positive (bullish).
Tirsdag 3. november skal amerikanerne velge hvem som skal være USAs president de neste fire årene. Aksjemarkedet vil sannsynligvis være nervøs i forkant av valget. Joe Biden ser ut til å ha en klar ledelse, men markedet har lært seg at å spå viktige valg i forkant er krevende. Dersom Joe Biden skulle vinne valget, vil han sannsynligvis øke selskapsskatten. Hva Biden ønsker å gjøre med USA sitt forhold til Kina er mer usikkert.
Handelskonflikten er ikke gunstig for global økonomi eller for norsk økonomi. Mye av oppgangen i aksjemarkedet dette århundret skyldes økt globalisering og reduksjon i handelsbarrierer. Dersom konflikten mellom USA og Kina eskalerer, vil det skade global økonomi og føre til volatile finansmarkeder fremover.
War – what is it good for? Absolutely nothing
Anbefalt lesning:
Utvikling sist måned og hittil i år
| Sist måned (NOK) | Hittil i år (NOK) | |
|---|---|---|
| S&P 500 | -0,3 % | 5,0 % |
| FTSE ALL World | -1,1 % | 1,3 % |
| Oslo børs (OSEBX) | 3,9 % | -11,3 % |
| FTSE Emerging | 2,4 % | 0,4 % |
| Norsk statsrente (3m) | 0,0% | 0,6 % |
Viktig informasjon / disclaimer
De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.
Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til å når som helst endre syn uten varsel.
Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.
Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.
