Stagnerende globalisering

Stagnerende globalisering

“When goods don’t cross borders, soldiers will”

Frédéric Bastiat, fransk økonom, 1801-1850

Globalisering og internasjonal handel er viktig for veksten i global økonomi. Etter andre verdenskrig la opprettelsen av Bretton Woods-systemet, og institusjoner som IMF og Verdensbanken, grunnlaget for økt global økonomisk integrasjon. Teknologiske fremskritt innen transport og kommunikasjon har også gjort det enklere og billigere å handle på tvers av landegrensene.

Globalisering kan måles som andelen global eksport utgjør av den samlede verdien av alt som produseres i verden. Denne andelen har vært uendret de siste 15 årene («slowbalization»), etter en lengre periode med vekst («liberalization»). Det er få tegn til økt samarbeid mellom den vestlige verden og Kina, snarere tvert imot.

Globaliseringens fordeler

Globalisering har spilt en viktig rolle i den økonomiske veksten verden har opplevd siden andre verdenskrig. Økt handel på tvers av landegrenser gir muligheten til å handle med hverandre på en mer effektiv måte, noe som gir forbrukere tilgang til et bredere utvalg av varer og tjenester til lavere priser. Globale markeder tiltrekker seg investeringer fra utlandet, noe som kan føre til økonomisk vekst og utvikling, spesielt i utviklingsland der investeringer kan skape jobber og forbedre infrastrukturen.

Mer samarbeid på tvers av landegrensene bidrar også til å spre bruk av ny teknologi mer effektivt og skape økt innovasjonstakt. Bedrifter i utviklingsland kan dra nytte av teknologiske fremskritt fra mer utviklede nasjoner, noe som kan øke produktiviteten og effektiviteten. Med flere aktører på markedet øker konkurransen, noe som kan føre til høyere kvalitet på produkter og tjenester, samt lavere priser for forbrukerne. Økonomisk globalisering fremmer også kulturell utveksling og forståelse mellom nasjoner, noe som kan bidra til økt samarbeid og fred.

Figur 1 – Globalisering – historisk utvikling

Globaliseringens ulemper

Selv om globaliseringen har ført til økonomisk vekst, har den også bidratt til økende ulikhet. Fordelene ved globalisering er ofte ujevnt fordelt, noe som resulterer i at rike nasjoner og enkeltpersoner får størst utbytte. Globaliseringen kan også føre til tap av arbeidsplasser i enkelte sektorer, spesielt i utviklede land hvor jobber flyttes til land med lavere lønnskostnader, noe som kan føre til økonomisk usikkerhet for mange arbeidere.

Økt produksjon og transport av varer har ført til betydelige miljøskader, inkludert forurensning og tap av biodiversitet. Mange globale selskaper opererer i land med svakere miljøreguleringer, noe som kan føre til uansvarlig ressursbruk. Land kan også bli mer økonomisk avhengige av globale markeder, noe som gjør de mer sårbare for globale økonomiske svingninger og kriser.

Stagnering eller tilbakeslag?

Den siste tiden har det imidlertid skjedd endringer som har hatt negativ effekt på globaliseringen. Det virkelige vannskillet kom i 2016, da flertallet av britene stemte for å tre ut av EU, og amerikanerne valgte en president som var opptatt av proteksjonisme. Krigen i Ukraina har betydelig redusert globaliseringen ved å forstyrre internasjonale forsyningskjeder, spesielt innen energi og mat. Sanksjoner mot Russland har skapt bred økonomisk usikkerhet og økt proteksjonisme, noe som har påvirket global handel negativt. Økt samarbeid mellom Kina og Russland/Iran har ytterligere svekket samarbeidsklimaet mellom Kina og den vestlige verden, og har økt den geopolitiske spenningen. Mange land har økt sitt fokus på selvforsyning og regionale handelsavtaler. I tillegg kan tiltak som USAs «Inflation Reduction Act» og tilsvarende løsninger i EU, som innebærer subsidiering av nasjonale industrier, redusere global handel ved å favorisere innenlandske produkter. Disse faktorene svekker globaliseringens vekst.

I 2018 innførte USAs daværende president, Donald Trump, 25% toll på kinesiske varer. Kineserne responderte med å innføre toll på amerikanske varer. Forholdet mellom USA og Kina har gradvis forverret seg, særlig etter at USA skjøt ned en kinesisk spionballong over USAs østkyst. I tillegg har USAs nåværende president Joe Biden nylig innført ytterligere tariffer som vil gjøre det dyrere for Kina å eksportere aluminium, stål, halvledere, solcelle-paneler og elbiler til USA.

Det er imidlertid ikke bare USA som innfører tariffer på kinesiske varer. Det forventes at EU vil innføre egne tollsatser på kinesiske elbiler i løpet av de kommende månedene. Brasil gjeninnfører tollsatser på import av elbiler fra Kina. India har allerede pålagt toll på kinesisk stål. Andre land vurderer tiltak, da Kinas aggressive investeringer i ny og avansert industrikapasitet har skapt overkapasitet hjemme.

Globale selskaper jobber med å bli mindre avhengige av Kina. Selskapene har blitt mer opptatt av å ha sikker leveranse enn å ha billig leveranse, men som den amerikanske finansministeren, Janet L. Yellen, sa i en tale til studenter ved John Hopkins School of Advanced International Studies: “A full separation of our economies would be disastrous for both countries. It would be destabilizing for the rest of the world.”

Kina tar sine forbehold

Kina har et sterkt ønske om å bli mindre avhengige av den vestlige verden og analyserer nøye konsekvensene av blant annet finansielle sanksjoner USA har innført overfor Russland og Iran. Kina bygger opp gullreservene sine og reduserer sin beholdning av amerikanske statsobligasjoner. I tillegg øker Kina finansieringen av ny kapasitet innen teknologi som skal gjøre Kina selvforsynt med for eksempel halvledere. «Big Fun» er et finansieringssamarbeid mellom staten, lokale myndigheter og statlige foretak som nettopp har hentet inn $47 milliarder.

Kinesisk eksport ble redusert med 4,6% i 2023 sammenlignet med 2022. Eksporten til Europa og USA falt med hhv. 18% og 14%. Dette ble imidlertid delvis kompensert med økt eksport til andre land. Kina jobber iherdig for å inngå bilaterale handelsavtaler, såkalt FTA (Free Trade Agreements). Som tabellen under viser, har Kina allerede inngått avtaler med land som utgjør 38% av Kinas eksport.

Tabell 1 – Kina og bilaterale handelsavtaler

Kilde: Financial Times, 24. februar 2024

Dette betyr at dersom WTO (World Trade Organization) sitt mandat for liberalisering av handel mellom land feiler, vil Kina likevel sikre handel med mange av sine handelspartnere. Disse avtalene er sterkt knyttet til Kinas store Silkevei-prosjekt, «Belt and Road Initiative» (BRI), et infrastrukturprosjekt som involverer 140 land. Kina har også etablert «Regional Comprehensive Economic Partnership» (RCEP), et økonomisk samarbeid mellom 15 land som utgjør 1/3 av verdens BNP. I tillegg har Kina en dominerende rolle i «BRICS», et samarbeid mellom Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, og fra og med 2024; Egypt, Etiopia, Iran og De forente arabiske emirater.

Globaliseringens fremtid

Oppsummert ser vi at det de senere årene har vært en markant økning i internasjonale handelskonflikter, særlig mellom USA og Kina, noe som har resultert i høye tollsatser og forverrede diplomatiske forhold. I tillegg har koronapandemien og logistikkproblemer bidratt til ytterligere utfordringer for internasjonal handel. Kina har også forsøkt å redusere sin avhengighet av vestlige land gjennom økte investeringer i egen teknologi og infrastruktur, samt inngåelse av bilaterale handelsavtaler med mange land.

Hvordan vil så fremtiden se ut? Vi har sett på 5 ulike scenarioer:

Scenario 1: Fortsatt «slowbalization»

Global handel fortsetter å vokse sakte på grunn av vedvarende proteksjonistiske tiltak og geopolitiske spenninger. Større fokus på regionale handelsavtaler og forsyningssikkerhet enn på global integrasjon. Teknologisk utvikling kan fortsatt spre seg, men i et lavere tempo enn tidligere.

Scenario 2: Økt proteksjonisme og fragmentering

Økende proteksjonisme fører til en mer fragmentert global økonomi. Det opprettes flere barrierer for handel og investeringer, noe som kan resultere i redusert økonomisk vekst globalt. Dette scenarioet kan også føre til økt konflikt mellom større økonomiske blokker og en nedgang i internasjonalt samarbeid. I tillegg kan det føre til at inflasjonen blir mer krevende å få kontroll på, grunnet økte lønnskostnader i den vestlige verden som et resultat av at mer av produksjonen flyttes hjem.

Scenario 3: Gjenoppblomstring av globaliseringen

For å øke globaliseringen igjen er en handelsavtale mellom USA og Kina avgjørende. WTO må reformeres for å bli mer funksjonell, med modernisert regelverk og effektiv tvisteløsning. Digitale handelsavtaler og bærekraftig økonomisk vekst, blant annet gjennom grønne investeringer og internasjonalt klimasamarbeid, er viktig. Styrking av regionale handelsblokker og forbedrede diplomatiske relasjoner vil også fremme global integrasjon.

Scenario 4: Teknologidrevet globalisering

Teknologiske fremskritt, spesielt innenfor kunstig intelligens, automatisering og grønn teknologi, kan føre til en ny bølge av globalisering. Disse teknologiene kan redusere produksjonskostnader og forbedre effektiviteten, noe som kan revitalisere internasjonal handel og investeringer, selv om de økonomiske fordelene fortsatt kan være ujevnt fordelt.

Scenario 5: Regionalisering med globale aspekter

Verdensøkonomien kan utvikle seg til å bli mer regionalisert, men med enkelte globale aspekter. Store økonomiske regioner som EU, RCEP, USMCA (USA, Mexico og Canada), AfCFTA (African Continental Free Trade Area) og BRICS vil dominere handel og investeringer, mens globale verdikjeder tilpasses nye realiteter. Kina vil fortsette å spille en sentral rolle i internasjonal handel gjennom sitt Silkeveien-prosjekt og bilaterale handelsavtaler.

    «Even during the first blush of the honeymoon period that attended China’s accession to the World Trade Organization in 2001, it was clear that Washington and Beijing were — as a Chinese idiom has it — “sharing a bed but dreaming different dreams”.

Financial Times, 24. februar 2024

Anbefalt lesning:

Utvikling sist måned og hittil i år

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.

Meld deg på nyhetsbrev/markedskommentarer