Valgets kvaler

• Utvikling sist måned og hittil i 2020Klikk her for å lese mer »

USA skal velge president 3. november

I denne markedskommentaren skal vi først se på hvordan valgsystemet fungerer i USA. Deretter vil vi prøve å analysere hvordan valget påvirker aksjer, renter og råvarer.

Biden leder med ca 7% basert på gjennomsnitt av alle målinger de siste to ukene. Etter Brexit og president-valget i USA i 2016 er man kanskje noe mer forsiktig med å tolke for mye rundt prognoser.

I tillegg til valg av president skal det avholdes valg på hele Representantenes hus og en tredel av Senatet. Biden har en klar ledelse om å bli USAs neste president, men prognosene tilsier at det er ganske jevnt mellom de to partiene om hvem som får flertall i senatet. Et parti trenger 51 seter i Senatet for å få flertall.

Litt om valget

Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia (District of Columbia er et føderalt distrikt, ikke en stat). Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), og hver delstats elektorer møtes i sine respektive staters hovedsteder for å foreta det formelle valg av president og visepresident.

Kongressen er USAs lovgivende forsamling på føderalt nivå og har 535 medlemmer. Kongressen består av to kamre: Senatet og Representantenes hus.

Senatet er det såkalte overhuset og har 100 medlemmer. I senatet sitter det to senatorer fra hver av USAs 50 delstater. Det velges senatorer annethvert år, men senatorene sitter i seks år. Det skjer dermed en utskiftning av en tredjedel av Senatet annethvert år.

Representantenes hus er det såkalte underhuset og har 435 medlemmer. Her er det folketallet i hver stat som bestemmer hvor mange medlemmer hver stat får. Medlemmene, som kalles kongressmennene/kongresskvinnene, har som hovedoppgave å stemme over føderal lovgivning som skal gjelde for samtlige av statene, før lovforslaget sendes videre til avstemming i Senatet og, eventuelt, til presidenten.

Presidentkandidatene bruker mye tid før valget i vippestatene. En vippestat er en delstat som ikke har noe klart demokratisk eller republikansk flertall. Det er disse statene som i praksis avgjør valget. I følge prognosene stiller Biden sterkt i vippestatene. Men Hillary Clinton lå også godt an på meningsmålingene i 2016 i mange av disse vippestatene, men tapte til slutt i seks av ni vippestater. Figuren under viser meningsmålingene i vippestatene og de grønne søylene viser at Clinton lå an til vinne mange av disse statene, men de mørk røde og blå viser faktisk resultat.

Hva mener de to kandidatene om ulike temaer?

Det er stor forskjell på de to presidentkandidatene. Vi har sett på noen temaer som vil bli viktig fremover og som kanskje vil få betydning for de finansielle markedene.

Internasjonal politikk

Biden har uttalt at han som USAs president vil ta tilbake landets lederrolle i verden og styrke bånd til de allierte. Budskapet skiller seg fra Trumps doktrine om å sette amerikanske interesser først.

Biden har sagt at han vil styrke Nato, og han har tidligere spådd at fire nye år med Trump kan sette forsvarsalliansen i fare. Trump har lagt hardere press på Nato-landene, blant annet knyttet til oppfyllelsen av 2-prosentsmålet (2% av BNP til forsvar). Bidens rådgivere har uttalt at en betydelig del av Demokratenes utenrikspolitikk vil være å rette opp det de mener er Trump-administrasjonens feilgrep. Et av dem er behandlingen av atomavtalen med Iran.

Handel

Trump ønsker ikke å være del av globale handelsavtaler som han mener er rigget mot USAs interesser. Han mener avtalene er skyld i tapte arbeidsplasser, store handelsunderskudd og mindre amerikansk produksjon. Handelskrigen med Kina har vært en sentral del av Trumps handelspolitikk. Biden er tilhenger av internasjonale handelsavtaler og mener USA burde lede an i nye forhandlinger om handel. Han mener den beste måten å konfrontere Kina angående IP (intellectual property), teknologi og patenter er å inngå koalisjoner med samarbeidspartnere og allierte.

Økonomi

Trump har innført store skattekutt og ønsker å fjerne så mange statlige reguleringer som mulig. Han har vært ansvarlig for en historisk stor økonomisk krisepakke under koronapandemien. Biden vil reversere deler av Trumps skattekutt, gi flere og større krisepakker for å stimulere til nye og grønne arbeidsplasser og bekjempe økonomiske ulikheter.

Teknologi

Begge kandidatene er kritiske til de store tech-selskapene, men av ulik årsak. Trump hevder at selskapene konspirerer for at han skal tape valget. Han har signert en presidentordre som gir selskapene ansvar for innholdet på plattformene, men reagerer sterkt på selv å bli sensurert. Biden er kritisk til teknologiselskapene og mener de må forbedre personvern og fjerne overvåking og hatytringer. Han har ikke bestemt seg for om de store selskapene bør deles opp for å redusere makten de har.

Miljø

Biden mener klimakrisen er den største trusselen for USA og har laget en nasjonal plan for å redusere klimagassutslipp. Biden vil melde USA inn i den internasjonale klimaavtalen som Trump bestemte seg for å trekke USA ut av. Trump tviler på om klimaendringene er menneskeskapte og har ønsket økt produksjon av olje og kull i USA.

Implikasjonene av presidentvalget for ulike markeder

Skatt

Trump har vært en markedsvennlig president for aksjemarkedene og store skattekutt i 2017 har hjulpet amerikanske selskaper til å rapportere kraftig vekst i inntjening. Biden vil reversere skattekuttet og endre selskapsskatten fra 21% til 28%. En slik skatteøkning vil gjøre markedet nervøst og mange spekulerer i at dette vil svekke aksjemarkedet. Men som grafen under viser, selskaper som betaler full skatt, har allerede gjort det dårligere enn markedet. Det er disse selskapene som er mest utsatt for en skatteøkning. For selskaper som betaler lav/ingen skatt, betyr skatteendringene lite. Det kan derfor være tegn på at markedet er i forkant og at markedet allerede har justert seg til muligheten for en ny president.

Globalisering

Globalisering har vært en viktig faktor for global økonomisk vekst de siste 50 årene. I det siste har handelskonflikter ført til mer proteksjonisme. Spesielt har konflikten mellom USA og Kina skapt uro i finansielle markeder. Biden er tilhenger av internasjonale handelsavtaler, mens Trump er opptatt av amerikanske interesser.

Energi

Biden har støttet kontroversiell utvinning av olje og gass ved såkalt fracking i USA. Men han vil nok likevel være noe mer restriktiv enn Trump når det gjelder regulering av olje- og gassmarkedet og vil sannsynligvis ikke åpne for oljeutvinning i sårbare soner. Biden vil derimot ønske mer satsing på alternativ energi og grønn teknologi.

Renter

Rentene forventes å forbli lave lenge, uavhengig av hvem som blir president. Demokratene ønsker å fremme et forslag til økonomisk støtte til de som er påvirket av epidemien som er betydelig større enn republikanernes ønske. Men det haster med å få på plass en økonomisk redningspakke, helst før valget. FED er ansvarlig for pengepolitikken og er uavhengig av partipolitikk.

Råvarer

Lave renter og en svak dollar er normalt positivt for råvarepriser. Råvarer prises stort sett i dollar og vil stige når dollaren svekkes for å beholde samme verdi i andre valutaer. Lave renter fører til lavere lagringskostnader og dermed økt etterspørsel etter råvarer. Gullprisene forventes ikke å få store utslag etter valget, men usikkerhet i forkant kan skape noe volatilitet. Volatiliteten vil trolig være lavere for gull enn for aksjemarkedet. Da Trump vant valget i 2016 steg aksjemarkedet. Gullprisene derimot falt. Skal det motsatt skje hvis Trump taper?

Dollar

Den amerikanske dollaren påvirkes av flere faktorer, blant annet tilstanden på amerikansk økonomi. Slik sett vil valget påvirke landets økonomiske utvikling og dermed dollaren. Men dollar oppfattes som en trygg havn så lenge det er politisk stabilitet i USA. Dersom det skulle bli stor usikkerhet rundt valgets vinner og/eller sittende president ikke aksepterer et valgnederlag, vil dollaren kunne svekkes i en periode, slik den gjorde under budsjettkrisen i 2011 og valget i 2016. Euro og Japanske Yen kan være alternativer i en urolig periode. På lengre sikt vil Covid-19, FEDs pengepolitikk, sosial uro og politisk skifte ha betydning for dollarens utvikling.

Hvordan pleier markedet å utvikle seg når det er presidentvalg

Markedet misliker usikkerhet, og utfallet av årets valg i USA er usikkert. Derfor er det stor sjanse for volatile markeder i forkant av valget. I valgår har aksjemarkedet historisk gjort det svakt i forkant av valget (september og oktober), men positivt etter valget. Svekkelsen i forkant av valget har vært størst når det har vært skifte av president, mens hvis sittende president har vunnet, har markedet utviklet seg positivt både før og etter.

Oppsummering

Dette valget er spesielt av flere grunner. Covid-19 og økt smitte gjør det mer krevende å gjennomføre valget. Demokratene ønsker at så mange som mulig kan få lov å sende sin stemme via posten. Siden det er flest demokrater som sender sin stemme med posten, er republikanerne imot og mener det øker risikoen for valgfusk. Valget får også stor oppmerksomhet på grunn av Donald Trumps twittermeldinger og den aggressive tonen under valgkampen. Debatten på onsdag var ikke noe unntak.

Men selv om det er et spennende valg og metodene til den sittende presidenten er utradisjonelle, er betydningen for finansielle markeder begrenset. Eller som en porteføljeforvalter kommenterte det:

“Markets don’t give a shit about who’s president» (Vox – «The election result the stock market is really afraid of», 24.09.2020)

Anbefalt lesning:

Utvikling sist måned og hittil i år

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til å når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.