Veien til et innovativt Norge

Veien til et innovativt Norge

«If you always do what you always did, you will always get what you always got.»

 Albert Einstein

Hva betyr innovasjon?

Innovasjon er å fornye eller lage noe nytt som skaper verdi for en virksomhet, et samfunn eller for innbyggerne. Det kan være en ny eller vesentlig endret tjeneste, produkt eller prosess. Et klassisk eksempel på viktig innovasjon er utviklingen av dampmotoren på 1700-tallet. Dampmotorer kunne tas i bruk i fabrikker, noe som muliggjorde masseproduksjon. I tillegg endret dampmotoren transporten gjennom jernbanene. Andre produkter, slik som lyspæren, penicillin, bil, fly, radio, telefon, PC, internett og mobiltelefon er store innovasjoner som har hatt stor effekt på den økonomiske utviklingen. Kunstig intelligens vil være betydelig generator for innovasjon og vil få store konsekvenser for den økonomiske utviklingen.

Hvorfor er innovasjon viktig?

Innovasjon er viktig fordi samfunnet trenger nye løsninger for å møte en endringstakt vi ikke har sett i moderne tid. Vi skal løse omfattende utfordringer, enten det gjelder klima, pandemier, krig, reversert globalisering, demografi, migrasjon eller en regelbasert verdensorden som er under press. Innovasjon er imidlertid ikke bare viktig for å løse utfordringer i samfunnet, det er også viktig for økonomisk vekst og for å opprettholde velferd. Dette er særlig viktig for Norge i dag, hvor vår viktigste inntektskilde, olje og gass, vil kunne bli betydelig redusert i fremtiden.

For et selskap er innovasjon helt nødvendig for at selskapet skal overleve. Ifølge Joseph Alois Schumpeter (1883-1950), tidligere finansminister i Østerrike og professor ved Harvard University, er innovasjon den viktigste drivkraften bak all konkurranse og økonomisk vekst. Et selskaps evne til innovasjon handler riktignok om mer enn å overleve. Det bidrar også til å øke konkuranseevnen og til å få en mer dynamisk strategi som er tilpasset et marked i konstant endring. Innovasjon vil også kunne øke en virksomhet sin omsetning og redusere kostnadene, og dermed bedre resultatet.

Hvordan skape innovasjon i Norge?

Helt siden Norge fant olje i Nordsjøen i 1969 har petroleumsindustrien spilt en avgjørende rolle i Norges og bidratt til stor innovasjonsevne i flere tiår. Nå er situasjonen dessverre annerledes. I Norge ligger vi etter når det gjelder innovasjonstakt, særlig hvis vi sammenligner oss med våre nordiske naboer. The World Intellectual Property Organization (WIPO), FN-byrået som har ansvar for innovasjon, lager en indeks hvert år som rangerer et lands økosystem for innovasjon. I årets Global Innovation Index kommer Norge på en 21. plass, hvilket er en nedgang fra 17. plass i 2023.

Figur 1 – Global Innovation Index 2024 – rangering over de mest innovative landene i verden

Kilde: WIPO

Når vi vet hvor viktig innovasjon er for et lands økonomi, og dermed velferd, bør det gjøres noe for å bedre denne situasjonen i Norge. For å øke innovasjon i et samfunn, finnes det flere tiltak man kan iverksette. I denne artikkelen ønsker vi å ta for oss de fire viktigste tiltakene; øke investeringer innen forskning og utvikling (FoU), øke samarbeidet mellom akademia og næringsliv, øke tilgang på risikokapital og bedre rammevilkårene for bedrifter.

Øke investeringer innen forskning og utvikling (FoU)

Regjeringen la høsten 2022 frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I innledningen skrives det at «forskning og høyere utdanning er viktigere enn noen gang» og refererer til faktorer som krig i Europa, pandemi, energikrise, klimakrise og demografi-utfordringer. Dette er et bra utgangspunkt, men rapporten har dessverre få konkrete tiltak som er målbare. Dette er listen over regjeringens tiltak:

1. legge frem en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030
2. legge mer vekt på å støtte næringslivets egne FoU-prosjekter
3. fortsette å styrke arbeidslivsrelevans i utdanningene basert på regionale og nasjonale behov gjennom å tilrettelegge for mer systematisk dialog og samhandling
4. bruke forskning og høyere utdanning til å fremme konkurransedyktige grønne næringer i hele landet
5. sikre god norsk deltakelse i EUs kunnskapssatsinger for den grønne og digitale omstillingen
6. styrke kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken for privat og offentlig sektor
7. mobilisere flere aktører i bredden av norsk næringsliv og i offentlig sektor, herunder også kommunesektoren, til å delta og investere mer i forskning og utvikling

Det som er felles for disse tiltakene er at de ikke er målbare. Her snakkes det om å «legge frem en strategi», «legge mer vekt på», «fortsette å styrke», «sikre», «styrke» og «mobilisere». Dette er tiltak som ikke er konkrete (om noen forstår hva punkt 3 betyr, vennligst gi beskjed).

Figuren under viser hvor mye de nordiske landene bruker i FoU i % av brutto nasjonalprodukt (BNP). Dessverre ligger Norge lavest med kun 1,8% av BNP. Det har i lang tid vært et politisk mål at utgifter til FoU skal utgjøre 3% av brutto nasjonalprodukt.

Figur 2 – Utgifter til FoU som andel av BNP i de nordiske landene 2012-2023

Kilde: SSB

Øke samarbeidet mellom akademia og næringsliv

Ved å kombinere akademisk forskning med industriell praksis kan Norge bedre koble teoretisk kunnskap til praktisk innovasjon, noe som styrker både verdiskaping og konkurransekraft. Det finnes mange eksempler hvor universiteter og bedrifter samarbeider om forskningsprosjekter, slik som NTNU, SINTEF, NHH, BI, Universitet i Bergen, Universitet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet (Tromsø) for å nevne noen. Norsk forskningsråd støtter industrielle utdannings-programmer der forskere kombinerer akademiske metoder med praktisk bruk. Disse samarbeidene ser ut til å fungere bra, selv om de sikkert kunne tenke seg mer støtte fra det offentlige.

Norge har noe lavere gründer-aktivitet enn våre nordiske naboer og det kan skyldes at Norge har en stor offentlig sektor, og få sysselsatte innen teknologi- og kunnskapsintensive næringer hvor entreprenør-aktiviteten typisk er høyere. Det kan derfor være lurt at det satses mer på utdannelse innen realfag for å øke teknologikompetansen. Andel studenter som ble uteksaminert innen STEM-fag (Science, Technology, Engineering and Mathematics) i 2021 var veldig lav ifølge OECD.

Figur 3 – Andel uteksaminerte innen realfag

Kilde: Oslo Economics, november 2024

Øke tilgang på risikokapital

Norge står overfor flere utfordringer når det gjelder å sikre tilstrekkelig tilgang på risikokapital for å øke innovasjonstakten. Norge er et lite land og derfor vil utenlandsk kapital kreve en risikopremie for å investere her. Store svingninger i verdien av den norske kronen kan gjøre at utenlandske investorer er mer forsiktige. At regjeringen endret skattenivået på vindkraft med tilbakevirkende kraft fikk store utenlandske investorer som Blackrock til å reagere. Det å ha stabile og forutsigbare rammevilkår er viktig.

Norske investorer har historisk spart i sikre investeringer, slik som eiendom, og mangler erfaring med ventureinvesteringer. Norge har også et lite miljø når det gjelder fond som satser på venture-investeringer, sammenlignet med for eksempel USA og Sverige. Mye av den finansielle støtten til gründere kommer gjennom offentlig ordninger, slik som Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Den siste tids økte skattelegging vil også kunne begrense investeringsviljen. Mange store familieformuer er blitt flyttet ut av landet og Norge har dermed mistet kapital som ellers kunne vært tilgjengelig for nye prosjekter.

Norge har mangel på eiere som er mer opptatt av det forretningsmessige på lang sikt enn verdsettelse på kort sikt. Sverige har Wallenberg-familien som har vært et tydelig eksempel på hvordan langsiktig og solid forretningsstrategi har skapt verdier over tid.

“Sverige er et utpreget ingeniørland. Ingeniørkunsten har vært veldig viktig for Sverige for å skape innovasjoner, eksportinntekter og den velstanden vi har. Våre selskaper samarbeider mye med vitenskapsfolk, som ser fremover. Et lite land som Sverige lever av innovasjon”

Marcus Wallenberg, Dagens Næringsliv

I Danmark er de store selskapene eid av stiftelser som i årtier har sørget for å investere i innovasjon og forskning, og som har bidratt til selskapenes verdiskaping. I motsetning til våre naboland, er Norge mer råvarebasert og staten er hovedeier i mange av de største selskapene. Det er usikkert om, og i hvilken grad, staten som eier har tilstrekkelig kompetanse til å drive frem innovasjon i selskapene de er medeier i.

Regjeringen la frem Stortingsmeldingen «Gründere og oppstartsbedrifter – Meld. St.6» 1. november 2024 og påpeker der hvilken viktig rolle det offentlige kan ha der hvor det er en «markedssvikt». Denne markedssvikten skal ifølge rapporten være på grunn av to forhold;

1) asymmetrisk informasjon mellom gründer og investor og

2) fellesgoder og eksterne virkninger

Når det gjelder punkt 1 kan det diskuteres hvorvidt gründere sliter med å skaffe kapital til gode prosjekter. Når det gjelder punkt 2, som vil gjelde prosjekter som er «samfunnsøkonomisk, men ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt», er det flere som er i tvil om hvilken rolle staten skal ha i slike prosjekter.

Næring- og fiskeridepartementet (NFD) bestilte nylig en evaluering av det statlige fondet Investinor. Oslo Economics fikk oppdraget og lister opp flere kritiske punkter til innretningen av det statlige fondet i sin rapport. De påpeker blant annet at det er en utfordring at fondet har flere mål.

«Vi finner åpenbare målkonflikter mellom statens mål om høyest mulig avkastning over tid, og målet om å bedre kapitalmarkedet ved å løse markedssvikt.»

 Oslo Economics, Finansavisen 26. november 2024

Mange frykter at regjeringens satsing på havvind og batteri vil bli prosjekter som krever alt for mye kapital og som ikke vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Toppsjef i batteriselskapet Morrow, Lars Christian Bacher, skriver i et brev til næringsminister Cecilie Myrseth at uten «risikoavlastning får ikke vi med oss eksisterende og nye eiere på arbeidet med å videreutvikle selskapet». Selskapet trenger penger innen slutten av året for å sikre egen likviditet og fullføre Norges første batterifabrikk, som selskapet bygger i Arendal. Brevet ble sendt kort tid etter at det svenske batteri-selskapet Northvolt gikk konkurs etter å ha hentet inn over 15 milliarder euro i kapital, gjeld og statlig støtte.

«Noe av det dummeste jeg ser er lobbyister og politikere som peker ut hva som skal bli den nye oljen. [..] Verdiene som skal finansiere Norge må finnes av gründere og industribyggere. Ikke politikere.»

 Per Frølich, Stortingsrepresentant (H) og leder av Stortingets kontrollkomité, E24, 23. november 2024

Bedre rammevilkår

Bedre rammevilkår for næringslivet kan skape innovasjon i Norge, blant annet ved å legge til rette for at bedrifter og gründere får tilgang til ressurser, incentiver og fleksibilitet til å utvikle nye ideer og løsninger. Sverige scorer bedre enn Norge på indikatorer for entreprenørskap og dette skyldes ifølge Oslo Economics at «Sverige har lyktes med å etablere flere velfungerende økosystemer for innovasjon og entreprenørskap».

Økning i skatte- og avgiftsnivå vil kunne ha en negativ effekt på innovasjonstakten. Norge har hatt en kraftig økning i skattenivået for næringslivet og investorer de siste årene. Dette gjelder særlig skatt på utbytte og formueskatt. I dag styres halvparten av Norges 400 største formuer fra utlandet. Dette har skapt stor debatt den siste tiden, og toppet seg med SV-lederen som ble avbildet i Dagbladet foran sin «Wall of Shame».

Samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita skriver i Dagens Næringsliv at han er overrasket over at noen er kritisk til dagens kapitalbeskatning, med moderat skatt på overskudd og høy skatt på utbytte, og sier at ordningen kan fortelles på to måter:

 “Den ene måten er å si at de rike unndrar seg utbytteskatt ved å la overskudd ligge igjen i bedriftene. [ ] Den andre måten å fortelle dette på er å si at systemet med moderat overskuddsskatt og høy utbytteskatt gjør at mer kapital blir igjen i bedriftene. Det styrker deres soliditet og gir bedriftene grunnlag for videre utvikling.”

Dagens Næringsliv, 24. November 2020

Utviklingen i EU og OECD har gått i retning av å avvikle skatt på nettoformue. Formuesskatten er tidligere blitt avviklet i land som Danmark (1997), Finland (2006), Island (2006), Luxembourg (2006) og Sverige (2007). I Norge derimot har formueskatten økt de siste årene. Formueskatt gjør det dyrere for norske eiere å drive virksomhet sammenlignet med utenlandske konkurrenter. Formueskatten har ført til at et ikke utbetydelig antall store familieformuer har flyttet ut av Norge, noe som svekker norsk eierskap og økonomi. Formueskatten må betales, selv om bedriften ikke har overskudd, noe som ofte fører til at eier(e) må tappe selskapet for kapital – kapital som ellers kunne vært brukt til investeringer i for eksempel innovasjon.

Regjeringen innførte i tillegg nylig en utflyttingskatt, den såkalte «Exit-skatten». Litt over 5 millioner har sett videoen hvor gründer Christer Dalsbøe synger «Don’t come to Norway». Dårligere reklame for entreprenørskap i Norge skal man lete lenge etter. Skatten innføres på urealiserte verdier dersom en gründer flytter ut av landet. Skattyter gis valget mellom å betale skatten umiddelbart, i rentefrie rater over 12 år, eller ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. I denne 12-årsperioden vil staten ta 70% av eventuelle utbytter eier velger å ta ut av selskapet. I tillegg kommer kildeskatt på 15%. Denne nye skatten kan gi svakere insentiver til å starte opp ny virksomhet i Norge og kan dermed skade innovasjonsviljen.

Oppsummering

Norge er en råvarebasert økonomi som har hatt store fordeler fra olje- og gassproduksjonen.

Hvor lenge olje og gass kan finansiere vår velferd fremover er usikkert, særlig med tanke på den demografiske utviklingen i Norge. De fleste er derfor enige om at Norge må skape verdier andre steder, og da vil innovasjon spille en viktig og sentral rolle. Da må det satses mer på FoU, økt tilgang på risikokapital og bedre rammevilkår. Da må vi også ha på plass et velfungerende skattesystem som stimulerer til innovasjon og verdiskaping.

«The only way to meet this challenge is to grow and become more productive, preserving our values of equity and social inclusion. And the only way to become more productive is for Europe to radically change.»

Mario Draghi, September 2024.

 Anbefalt lesning:

Utvikling sist måned og hittil i år

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.

Meld deg på nyhetsbrev/markedskommentarer