Tid for nye skatteregler?
Norges skattepolitikk står overfor utfordringen med å balansere behovet for statlige inntekter med ønsket om å stimulere til økonomisk vekst og hindre kapitalflukt. Martin Bech Holte og hans bok «Landet som ble for rikt», har fått mye oppmerksomhet blant økonomer, journalister og politikere. Han påstår at på grunn av oljeformuen vil ikke politikerne trenge å gjøre tøffe prioriteringer. Martin Bech Holte skriver også om hvor lite forutsigbar norsk skatte- og avgiftspolitikk har vært de siste årene, først i kapittelet «Utlendinger vi behøver, men ikke ønsker» der han beskriver hvordan myndighetene hisset på seg noen av verdens største investorer ved å endre tariffer og skatter. Men boken tar også for seg utflytting blant de største investorene i Norge på grunn av høye skatter og hvordan det påvirker norsk næringsliv.
Norge har nå fått en ren Arbeiderparti-regjering etter at Senterpartiet trakk seg ut og Jens Stoltenberg er blitt finansminister. Mange økonomer håper at det kan føre til endringer i skattepolitikken.
Store endringer i norsk skattepolitikk de siste årene
Ny skattereform ble implementert i 1992 og var bygget på et bredt politisk grunnlag. Ny skattereform ble vedtatt i 2006 og hadde som mål å gjøre beskatningen av bedrifter og aksjonærer mer nøytral, rettferdig og konkurransedyktig. Reformen var basert på anbefalinger fra Skauge-utvalget (NOU 2003:9) og ble vedtatt med bred politisk enighet. Skauge foreslo også å redusere formuesskatten og øke beskatning på eiendom, men det var det ikke politisk vilje til. Etter ny skattereform i 2014 ble selskapsskatt og kapitalskatt gradvis redusert fra 28% til 22%, mens utbytte- og aksjegevinster gradvis ble opptrappet fra 28 % til 31,7 %.
Mange av disse skattereformene fra 1992 og frem til 2016 hadde bred politisk enighet. Det kan ikke sies om endringene som har kommet de siste årene. I 2022 ble det innført en kraftig økning i skatt på aksjeutbytte og aksjegevinster, fra 31,7 % til 35,2% og deretter til 37,8 % i 2023. Beskatning av selskap og aksjonær økte dermed fra 46,7 % til 51,5 %. Med økt utbytteskatt vil noen hevde at det kunne være et passende tidspunkt å følge Skauges anbefaling om å redusere formuesskatten. I stedet ble formuesskatten økt. Først ble den økt i 2022 fra 0,85% til 0,95% for formue opp til 20 millioner kroner og deretter til 1,1% for formue over 20 millioner. I 2023 økte skatten på formue opp til 20 millioner kroner fra 0,95% til 1,00%. I tillegg til endring i skattesatsen, ble verdsettelsesrabattene på aksjer redusert fra 45% til 20% over en to-års periode (2021-2023). Regjeringen innførte også en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på 5% for den del av lønnen som oversteg 750 000 kroner. Det innebar at selskaper måtte betale en høyere avgift for ansatte med høye lønninger (ble avviklet fra og med 1. januar 2025).
| Kroner | 2021 | 2023 |
| Utbytteskatt | 158 400 | 189 200 |
| Formuesskatt | 46 750 | 88 000 |
| Samlet skatt | 205 150 | 277 200 |
| Økning | 35% |
Hardest rammet er de som får formuesskatt fra egen virksomhet der det ikke kommer utbytter siden formuesskatten nesten har doblet seg.
Finanspolitikkutvalgets uttalelse for 2025
Det Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser har som mandat å gi faglige vurderinger og råd om langsiktig bærekraft i statsfinansene. Årets rapport ble overrakt til vår nye finansminister 6. februar 2025. Utvalget skriver at det norske skattesystemet historisk har blitt utformet med bred politisk forankring og at skattesystemet bør være mest mulig stabilt og forutsigbart.
“Skattesystemet bør utformes helhetlig basert på faglige prinsipper. Endringer i skattesystemet bør forankres i brede skatteforlik som kan stå seg gjennom skiftende politiske flertall.”
Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, uttalelse 2025
Se hva Sverige har klart!
Sverige gjennomførte betydelige skattereformer på 1990- og 2000-tallet som har hatt stor innvirkning på landets økonomiske utvikling. Sverige innførte en skattereform tidlig på 1990-tallet som markant reduserte skatt på kapitalinntekt. Deretter fjernet Sverige arveskatt i 2005 og formuesskatt i 2007. Disse endringene bidro til et mer gunstig skatteklima for investeringer og entreprenørskap. Mange velstående svensker valgte å flytte tilbake til Sverige, noe som førte til økt tilgang på risikokapital. Erfaringene fra Sverige viser hvordan målrettede skattereformer kan stimulere til økt økonomisk aktivitet og verdiskaping. Sverige scorer høyt på innovasjon og har produsert store selskaper de siste årene, slik som Spotify, Skype og Klarna.
«Med formuesskatten kopierer Norge fiaskoer. Jo mer jeg ser på hvilke konsekvenser formuesskatten ga Sverige, desto mer bekymret blir jeg for Norge. Hvis vi ser på Sverige gjennom 70, 80 og 90-tallet, var det en ekstrem utflytting av kapital, mennesker og bedrifter.»
Henrik Mitelman, journalist i Dagens Industri, Finansavisen 12.02.2025
Tid for endring
Hvorvidt Jens Stoltenberg klarer å gjøre endringer før valget i september 2025 er usikkert. Men Norge trenger et stabilt og forutsigbart skattesystem. Det er uheldig at skattedebatten nå er preget av steile fronter mellom de politiske partiene om enkeltelementer i skattesystemet. Fremover blir det viktig å se på helheten i skattesystemet og på den måten få et skattesystem som er faglig begrunnet og helhetlig bygd opp, med færrest mulige unntak og særregler.
