Norge + Europa = sant

Norge + Europa = sant

“Utvalgets målsetting er at utredningen skal gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for norske beslutningstakere. Og like viktig, at den skal bidra til en kunnskapsbasert debatt om EØS-relaterte spørsmål – der flest mulig deltar.”

 NOU 2024:7

NOU – Norges Offentlige Utredninger

Det er nok kun et fåtall som kan påstå at de noen gang har lest en NOU (Norges Offentlige Utredninger). Disse dokumentene fra regjeringsoppnevnte utvalg har nok rykte på seg for å være kjedelige og tungleste. Men disse utredningene er viktige, selv om politikerne ikke alltid tar hensyn til dem. NOU er utredninger som publiseres av et utvalg eller arbeidsgrupper bestående av flinke mennesker med spesialkompetanse på et spesielt fagområde. I stedet for å høre på synsere med en egen agenda, er dette informasjon som beskrives på en saklig og objektiv måte.

Grunnen til at vi nevner NOU i denne markedskommentaren er at den siste rapporten er meget relevant og viktig for norsk økonomi. I april ble NOU-en «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» publisert. Rapporten ble bestilt av regjeringen i mai 2022. Resultatet viser seg å være alt annet enn hva Senterpartiet og EU/EØS-motstandere håpet på. I en tid hvor Norges rolle i Europa er både aktuell og betent, gir denne rapporten oss en god beskrivelse av fordelene og ulempene med å ha et tett samarbeid med EU. Konklusjonen er klar og tydelig; EØS-avtalen er bra for Norge og det finnes ikke et bedre alternativ – hvis EU-medlemskap holdes utenfor (utvalget ble ikke spurt om å vurdere EU-medlemskap). Rapporten er omfattende og er på hele 384 sider. Vi har gjort det enkelt for deg, og laget en oppsummering av rapporten.

Konsekvenser for norsk økonomi og næringspolitisk samarbeid

Et felles marked i Europa med fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital var en sentral del av EU-samarbeidet fra starten av. Rapporten beskriver hvordan EØS-medlemskapet har gitt Norge tilgang til disse friksjonsfrie markedene og hvordan EØS-avtalen har påvirket norsk økonomi. Til tross for at Norge har økt sin handel med Kina og enkelte andre

ikke-europeiske land de siste årene, utgjør EU-landene fortsatt Norges suverent viktigste

handelspartnere, som vist i figuren under.

Figur 1 – fastlandseksport fra Norge etter mottakerland – målt i % av fastlands-økonomien (BNP)

Kilde: SSB og NOU 2024:7 – Norge og EØS: Utvikling og erfaringer

Forskning utført det siste tiåret viser at landene som er med i det indre marked har hatt høyere handel, økte investeringer, økt produktivitet og høyere velstand enn de ellers ville opplevd.

Forskningen viser også at små, åpne økonomier (som Norge) har nytt særlig godt av fordelene ved det indre marked. Melchior og Kyvik Nordås (2023) har i sin forskning funnet ut at Norge sin

deltakelse i det indre marked har ført til en kraftig vekst i handelen (+35-65%) og en økning i realinntekten (+2-6%). EØS-avtalen har også gitt positive distriktspolitiske virkninger (kanskje overraskende for enkelte partier i regjeringen).

EU har over tid beveget seg i en retning der politiske hensyn i større grad legger sentrale

premisser for næringspolitiske valg. Dette skjer på grunn av a) ønske om å sikre europeisk konkurransekraft, b) ønske om å sikre tilgang på energi, c) ambisiøse klimamål og d) geopolitiske endringer. I tillegg er EU langt fremme med lovgivning for å beskytte forbrukerne (som f.eks. personvernforordningen GDPR, regulering av digitale plattformer og regulering av kunstig intelligens). Dersom endrede betingelser for handel og investeringer i EU ikke omfatter EØS/EFTA-statene, mener utvalget at det kan få negative konsekvenser for norske virksomheter og norske arbeidsplasser. Som det sies i rapporten; «En velfungerende EØS-avtale som oppdateres og utvikles i takt med regelverksutviklingen i EU, er grunnplanken i norsk næringspolitikk».

EØS-avtalen sikrer norsk deltakelse i EU på de områdene som EØS-avtalen dekker. Men mange av de nye næringspolitiske initiativene i EU har elementer som faller utenfor EØS-avtalen. Dette medfører en reell risiko for at markedsadgangen til norsk industri kan bli påvirket i negativ retning. For eksempel, en handelsavtale mellom EU og Storbritannia fjerner toll på elektriske biler produsert i EU. Norge er ikke del av denne avtalen og biler produsert i EU med norsk batteri risikerer dermed en ekstra toll på 10%.

Demokrati og rettigheter

EØS-avtalen har bred støtte i Stortinget siden dens inngåelse i 1992, og regjeringene har kontinuerlig håndhevet den. Til tross for fordeler som markedstilgang og bevegelsesfrihet for borgere, medfører den begrenset politisk innflytelse i EU, noe som anses som et voksende demokratisk problem.

EØS-avtalen gir opphav til en rekke individuelle rettigheter for norske borgere. Eksempler på slike rettigheter er mange:

• Reisegaranti
• Forbruker-rettigheter for forebygging av villedende markedsføring
• «Roam like home» – fjernet ekstra kostnader for bruk av mobiltelefon i andre land
• Foreldrepermisjon – direktiv om balansert arbeids- og familieliv
• GDPR – personvern
• Helsetrygdkort – adgang til nødvendig medisinsk behandling i andre land
• Pasientrettigheter og helsehjelp i utlandet – rett til helsehjelp i utlandet, også planlagt behandling
• Erasmus+ – rett til å studere i andre EØS-stater
• SOLVIT – juridisk hjelp med EØS-rettigheter

«Norske borgere har fått en rekke rettigheter gjennom EØS, men mangler langt på vei retten til medbestemmelse»

NOU 2024:7

Etter folkeavstemningen i 1994 har motstand mot medlemskap fortsatt vært dominerende, selv om meningsmålingen viser varierende tall. En undersøkelse utført i mars 2023 viser at 51% er negative og 35% er positive til EU-medlemskap, men holdningen til EØS-avtalen er stort sett positiv med 7 av 10 nordmenn som mener at avtalen er bra for Norge. Dessverre er kunnskapen om EØS-avtalen svak og en undersøkelse fra 2019 viser særlig lavt kunnskapsnivå blant unge.

Det er ingen hemmelighet at tilpasning til EU-reguleringer kan skape irritasjon for mange. Rapporten belyser imidlertid de positive sidene ved disse tilpasningene, som har bidratt til å styrke forbrukerrettigheter og miljøstandarder, og gjort Norge til et mer attraktivt sted for internasjonale investeringer.

Arbeidsliv og arbeidsmarked

En av de positive delene ved EØS er friheten til å flytte arbeidskraft over landegrensene. Dette har åpnet dørene for nordmenn til å arbeide i Europa og omvendt, noe som har beriket arbeidsmarkedet og forsterket faglig utveksling og kompetanseheving.

Fra EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 og fram til 2004 var det små endringer i arbeidsinnvandring til Norge, men i 2004 kom den store EU-utvidelsen østover (Polen, Litauen, Latvia, Estland, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn). Tre år senere ble Bulgaria og Romania med, og i 2013 ble Kroatia medlem. Norge var blant de landene som hadde størst arbeidsinnvandring målt i antall relativt til folketallet i årene etter EU-utvidelsene. Arbeidsinnvandringen til Norge har vært særlig stor i næringer som bygg og anlegg, renhold og helse- og omsorg.

Antall nye arbeidsinnvandrere til Norge har sunket de siste 10 årene. En viktig forklaring er at de økonomiske forholdene har bedret seg i flere av de øst-europeiske landene. I de senere årene har også en svak norsk krone gjort det mindre lønnsomt å arbeide her. At Norge er avhengig av arbeidsinnvandring ble tydelig under pandemien, særlig for jordbruket.

«Etterspørselen etter utenlandsk arbeidskraft og kompetanse vil trolig forsterkes i årene som kommer, blant annet på grunn av en aldrende befolkning.»

NOU 2024:7

Utenriks-, sikkerhets-, forsvars- og beredskapspolitikk

EØS-avtalen omfatter ikke EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Russlands krig mot Ukraina har bidratt til å styrke det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU, og medlemsstatene er enige om å bygge et sterkere europeisk forsvar. Den økte viljen til å styrke handlekraften til EU i krise og konflikt, kommer tydelig frem i EUs sikkerhetsstrategi, «Det strategiske kompasset», som ble vedtatt i mars 2022. Strategien understreker også at EU skal utvikle seg som en komplementerende aktør til NATO, som fortsatt har hovedansvaret for kollektivt forsvar. Norge har søkt om å få delta i flere av EUs initiativer det siste tiåret. Norge har sluttet seg til nesten alle EUs sanksjoner mot Russland, med noen mindre unntak. Det virker som utvalget mener Norges utenriks- og forsvarspolitiske samarbeid med EU fungerer bra, et samarbeid som kommer i tillegg til Norges medlemskap i NATO og NORDEFCO (det nordiske forsvarssamarbeidet).

«Utvalget konstaterer at det utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet mellom Norge og EU er dypere og bredere enn noen gang.»

NOU 2024:7

Det aller meste av EUs samarbeid om sivil beredskap og grensekryssende helsetrusler er blitt en del av EØS-avtalen – både gjennom regelverk for det indre marked og gjennom øvrig EØS-samarbeid. Norge har også valgt å bli del av EUs samarbeid om beredskap og krisehåndtering på områder som i utgangspunktet ikke har vært regulert gjennom EØS-avtalen.

«Det finnes per i dag ikke realistiske alternativer til å samarbeide tett med EU på disse områdene.»

NOU 2024:7

Energipolitikk

Norsk energipolitikk har vært heftig debattert etter at Norge opplevde kraftig økte strømpriser. Utvalget påpeker i sin rapport at mange av de grunnleggende spørsmålene i norsk energipolitikk fortsatt er styrt av norske myndigheter og i liten grad er regulert av EØS-avtalen. Dette gjelder blant annet spørsmål om valg av energiproduksjon, det offentlige eierskapet til naturressursene, utbygging av kabler til andre land og krav til reserver i fyllingsgraden for vannkraft.

Store deler av EUs energipolitikk utviklet de siste 10–15 årene er ikke implementert i EØS-avtalen. Norge har utsatt å ta stilling til hvorvidt, og evt. hvordan, de nye reglene skal tas inn i EØS-avtalen. Et voksende etterslep på energiområdet øker kompleksiteten for de offentlige diskusjonene omkring hvordan EØS-avtalen skal tilpasses nye EU-regler, spesielt når det samme regelverket allerede er i ferd med å endres i EU. Her virker det som om regjeringen prøver å utsette beslutningen ettersom dette er endringer som vil skape stor debatt.

Mot 2050 skal EUs klimautslipp reduseres til netto null, og forbruket av fossil energi innenfor energisektoren skal reduseres med opptil 80% innen 2040. EU vedtar nå forbud mot nye langsiktige kontrakter for urenset gass med varighet forbi 2049. Dermed blir utviklingen av norsk olje- og gass-sektor mer usikker. Utvikling av ny teknologi innen hydrogen og karbonfangst vil bli svært viktig for gassens rolle i Europa framover. I Norge har EUs energibyrå ACER vært gjenstand for mange høylytte diskusjoner.  Høyesterett slo høsten 2023 fast at ACER kun har myndighet til å treffe enkeltvedtak på et lite og avgrenset område og at det dermed ikke er snakk om overføring av myndighet.

EU er en viktig samarbeidspartner for Norge på energiområdet. EØS-avtalen sikrer Norge markedsadgang for salg av energi i hele EØS-området, men den innebærer også at Norge ikke plutselig kan innføre eksportrestriksjoner på energi produsert i Norge.

«Utvalget mener at mer kunnskap og oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om EUs energipolitikk, kan bidra positivt til den offentlige debatten.»

NOU 2024:7

Norske myndigheter vurderer EØS-samarbeidet som positivt i arbeidet for å styrke den norske innsatsen for å redusere klimaskadelige utslipp og å verne miljøet. Utvalget mener at kvotekjøp fra andre land, har gjort det mulig å utsette utslippsreduksjoner i Norge i påvente av billigere omstillingsteknologi. Fremover kan det å kjøpe kvoter fra andre land bli dyrere.

Erfaringer fra andre land: Sveits, Storbritannia og Canada

Utvalget har gjort en vurdering av avtaler Storbritannia, Sveits og Canada har med EU, for å se om det finnes gode alternativer til EØS-avtalen. Alle de tre avtalene er ulike EØS-avtalen på flere sentrale punkter. Utvalget påpeker at ingen av disse avtalene gir samme tilgang til det indre marked som det EØS-avtalen gjør, og påpeker flere svakheter ved de andre avtalene. Det er mye som tyder på at brexit så langt har hatt merkbart negative effekter på økonomien i Storbritannia.

Etter utvalgets vurdering, gir EØS et bredere, dypere og mer forutsigbart samarbeid, som samlet sett ivaretar flere interesser og behov.

NOU 2024:7

Anbefalt lesning:

Utvikling sist måned og hittil i år

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.

Meld deg på nyhetsbrev/markedskommentarer