Kommer arveavgiften tilbake og hva bør du i så fall gjøre?

De fleste kjenner påstanden om at det eneste som er helt sikkert her i verden er døden og skatt. Men da glemmer man at døden er et faktum som ikke endrer seg. Skatter og avgifter har en tendens til å variere mer og kan dukke opp og forsvinne igjen i takt med hvert regjeringsskifte. Arveavgiften har for eksempel vært borte siden 2014, men vil den forbli i historiens glemmebok?

Nå rasles det med kemnersabler både her og der for å gjeninnføre denne avgiften. Det er foreløpig usikkert, men mye tyder på at diskusjonen vil tilta og at avgiften gjenoppstår. Ikke minst som et resultat av Torvik-utvalgets nylige rapport som konkluderer med at arveavgiften bør gjeninnføres. Avgiften, eller «dødsskatten» som noen liker å kalle den, oppleves av mange som urettferdig. Men av helt ulike grunner. Argumentene mot avgiften er at den representerer trippel beskatning av de samme pengene: Først betaler man inntektsskatt, deretter formueskatt og så en skatt når pengene går i arv. Den gjør det også kostbart å overføre gårder og bedrifter fra en generasjon til den neste. På motsatt side hevdes det at arv er «gratis» penger som fordeles svært skjevt og at velstand ikke skapes av hva du gjør, men hvem foreldrene dine er. Dette strider mot likhetsidealet som vi etterstreber i Norge. Arv fører også til en konsentrasjon av kapital siden formuen forblir i familien. Nå skal vi ikke ta denne debatten her, men siden ikke alle kan flytte til Sveits, kan det være smart å ta visse forholdsregler i tilfelle arveavgiften vender tilbake. For uansett hvordan man snur og vender på det vil den påvirke et stort antall nordmenn – ikke bare de aller rikeste.

Ikke verdt å vente

Det viktigste er å vurdere om du bør overføre verdier til arvingene nå. I forslaget til ny arveskatt vil fribeløpet være opp til 2 millioner kroner deretter 6 % av beløp mellom 2 og 3,5 millioner for nærmeste arving (8 % for andre) og 15 % for beløp over 3,5 millioner kroner for nærmeste arving (22 % for andre). Det er ofte boligen som utgjør den største verdien i et arveoppgjør, og med dagens boligpriser vil dette kunne ramme mange. I forslaget står det også at innslagsbeløpet skal inkludere det en person mottar fra alle samlet sett og ikke et fribeløp for hver person man arver. Dessuten skal grunnlaget basere seg på markedsverdien på en bolig og ikke likningsverdien. Det kan bety en betydelig skatt for mange familier med helt ordinær inntekt, formue og bolig.

Selv om det er mye penger å spare kan det likevel være tungtveiende årsaker til å vente. Mange ønsker jo å fortette å bo i hjemmet sitt og ikke selge unna for å spare skatt. Mange trenger også de pengene de har selv og er ikke i posisjon til å dele ut stor beløp til barn og barnebarn. Det er likevel all mulig grunn til å tro at alle har tenkt tanken og at motivasjonen til å ta noen grep er til stede. Spørsmålet er bare hva som er de beste trekkene. Individuelle vurderinger og personlige hensyn må legges til grunn og det er flere veier til mål som kanskje ikke er like dramatiske som et fullt generasjonsskifte.

Kom i gang

Vurderer du å overføre hele eller deler av arven nå, er det viktig å skille mellom likvide midler og andre verdier. Overføring av aksjer og fritidseiendom er eksempler på det siste og representerer midler arvingene ikke automatisk fritt kan råde over. Overføres aksjer er det en rekke hensyn å ta, blant annet hvem som får kontroll over selskapet, formueskatten for mottager og aksjonæravtaler. Overføring av fritidseiendom kan også by på utfordringer med tanke på bruksrett, begrensninger på salg og sameieravtale. Dette er bare noen eksempler på det store puslespillet et generasjonsskifte kan være. Det er mye å sette seg inn i og det er avgjørende med god planlegging og god rådgiving.

Sammen med våre samarbeidspartnere, har vi lang erfaring med rådgiving knyttet til skattemessige og juridiske saker inkludert generasjonsskifter og testamenter. Vi håndterer hele løpet og finner den beste løsningen for deg og dine. Arvesaker er svært individuelle og må spesialtilpasses hver enkelt. Har du vurdert å ta tak i dette, anbefaler vi deg å komme i gang med arverettslige grep allerede i dag. Det kan som sagt fort bli dyrt å vente.  

Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Men det kan være klokt å være føre var uansett. Dine arvinger vil jo arve deg uansett. For å sitere Kahlil Gibran: «Derfor skal dere gi nå, slik at tiden for å gi blir deres og ikke deres arvingers».

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat om arv og generasjonsskifte.