Rentene stiger og hvordan påvirker det sparemulighetene?

Det er knapt noe som har dominert nyhetsbildet mer i det siste året enn de stadig nye renteøkningene. Etter mange år med lav rente – under pandemien lå styringsrenten lenge på null prosent – har dette endret seg dramatisk. I tillegg kommer høy prisvekst, svak kronekurs, krig og elendighet. For alle med store lån er dette dårlige nyheter. Men hvordan påvirker høyere rente sparemulighetene?

I 1988 var den gjennomsnittlige boliglånsrenten 16,46 %. Ti år senere var den nede i 7,5. Deretter sank den gradvis og lå lenge på 2,5–4 %. I denne perioden viste tall fra bankene at nordmenns gjeldbyrde ikke hadde gått ned, snarere tvert imot. «Overskuddet» hadde i all hovedsak gått til oppussing, ny bil – og ikke minst ny bolig med en tilhørende galopperende prisvekst i boligmarkedet. For de aller fleste tenkte nok at renten ville forbli lav til evig tid. Men intet tre vokser til himmelen og Sentralbanken har siden høsten 2021 hevet renten fra 0 til 3,25 prosent. 22. juni ble renten hevet med 0,5 prosent til 3,75 prosent – den høyeste på 15 år. Neste renteheving kommer sannsynligvis i august og renten kan bli 4,25 i løpet av høsten, varsler Norges Bank. Sentralbanken anslår nå at boliglånsrenten vil stige til 5,4 prosent i løpet av 2024. Låntakere har opplevd en betydelig økning av rentekostnadene siden høsten 2021 , og de med store lån må justere forbruk og kanskje til og med selge hytte, bil eller nedskalere boligen.

Den som sparer, den har

Fra en lang periode nesten uten renter i banken er høyeste innskuddsrente i Finansportalen (uten binding) nå 3,72 prosent (Næringsbanken). For sparekonto med uttaksvarsling på 1 måned er beste rente 4,35 prosent (Orkla Sparebank). Og rente med ett års binding gir 4,6 prosent (Nordic Corporate Bank). Småbankene tilbyr høye renter, DNB og Nordea henger langt etter (ikke rart de rapporterer rekordoverskudd). Innskuddsrentene varierer mye avhengig av bank og type sparing og vil øke ytterligere etter den siste økningen fra Norges Bank.

De økte rentene øker også attraktiviteten til norske pengemarkedsfond og obligasjonsfond. De siste 10 årene, helt siden 2012, har rentene i pengemarkedsfond ligget under 3-tallet. Nå rapporterer flere pengemarkedsfond løpende renter på rundt 5 prosent. Og obligasjonsfond med kort løpetid har i dag et løpende rentenivå på 6 – 10 prosent, avhengig av risikoprofilen til obligasjonene i fondet. Det er lenge siden obligasjonsinvesteringer har fremstått så attraktive.

For aksjemarkedet har økte renter i sum en negativ effekt. Selskaper med gjeld får høyere rentekostnader og investorer får bedre betalt i alternativer til aksjer, som f.eks. obligasjoner.

For eiendomsinvestorer er en rask økning av renten dårlig nytt. Eiere av eiendom leier som regel ut bygg på lange kontrakter og belåner eiendommene. Stigende renter øker kostnadene mer enn inntektene, ofte mye mer, og verdien på eiendommene faller. Deres håp er at rentene ikke stiger for mye for raskt slik at kostnadene overstiger leieinntektene. Og at de har økonomi til å sitte gjennom til markedsforholdene endrer seg og rentene faller tilbake til lavere nivåer.

Rentene stiger. Det er viktig å kjenne sin besøkelsestid og tilpasse privatøkonomien til de nye tidene. Alternativet er å se sparepengene bli spist opp av inflasjonen.

Kilder: Finansportalen, Norges Bank.

Ta gjerne kontakt med oss for å lage en investeringsstrategi som passer dine behov og mål.