Fossilt brennstoff er snart fossilt

• Utvikling sist måned og hittil i 2015Klikk her for å lese mer »

Tidligere denne høsten har vi i markedsrapporten utbrodert temaer rundt hvordan tilbudssiden innen olje og gass vil bidra til å holde prisene langt, langt lavere enn det vi har sett de siste 20 årene. Samtidig har vi i forrige utgave av NORCAPs markedsrapport diskutert hvordan store, permanente skift, gjerne drevet av teknologi, kan medføre at hele bransjer legges ned. I denne utgaven sammenstiller vi de to temaene for å se på hvordan det som kan se ut som en relativt nærstående overgang til nye energikilder vil påvirke vår egen personlige og nasjonale velstand.

Etter at oljeprisen i fjor falt fra å ha ligget over $100 pr. fat i lang tid, til ca. $80, var den gjengse oppfatningen blant de som omtales som eksperter at oljeprisen skulle forbli på det nivået, eller stige tilbake til det tidligere nivået. Dette er et utslag av det som i atferdsforskningen kalles «normalcy bias», m.a.o. at vi automatisk har en hang til å tro at ting skal tilbake til den tilstanden som oppfattes som normal. Siden vi tillegger egen, og nyere erfaring, større vekt enn statistikk er enhver større endring «unormal» i våre hoder.

Skifer-revolusjonen har fundamentalt endret oppfatningen hos ledelsen i den styrende produsenten, Saudi-Arabia, om oljen som en knapp ressurs. Med de enorme ukonvensjonelle oljereservene og fremskrittene innen fornybar energi har oppfatningen endret seg til at det finnes mer enn nok olje, og at man vil la olje ligge igjen i bakken. Saudiene, med sine enorme reserver, har således mest å tape på å kutte sin egen produksjon og har derfor bestemt seg for å la pumpene gå for full maskin. Slik har markedet endret seg fra å være et oligopol med én dominerende aktør, OPEC, som begrenser volumet for å maksimere profitt over tid, til et fritt, konkurranseutsatt marked der det er rasjonelt å produsere mer så lenge prisen er over den marginale produksjonskostnaden. Som grafen fra Anatole Kaletsky viser, har vi vært i et konkurranseutsatt prisingsregime før:

Siden den marginale produsenten nå er amerikansk skiferolje, og disse er i en rivende effektiviseringsutvikling, er det sannsynlig at prisene vil falle ytterligere etter hvert som deres marginalkostnad faller.

For Norges del vil veldig få av de planlagte utbyggingene på norsk kontinentalsokkel være lønnsomme ved dagens prisbilde. Det svært store Johan Sverdrup-feltet har en break-even pris på $45 fatet, hvilket er tilsvarende dagens oljepris. Det norske kostnadsnivået kommer også til å falle, men dette vil være på bekostning av lønninger, avkastning til eiere i bransjen og også kreditorene. Vi står foran en enorm omstilling av bransjen, som vil være smertefull for mange. Tiden med ledende lønnsbetingelser for ingeniører og «fantasibetaling for vaskepersonale» er over.

Samtidig med endringen på produksjonssiden skjer det store ting innenfor alternativ energi og energibesparelse.

Etter at dokumentaren om den ekstreme forurensningen i kinesiske byer, «Under the Dome» – youtube video, ble sett flere hundre millioner ganger før den ble fjernet fra nettet av sensurmyndighetene, har Kommunistpartiet lansert en storstilt satsing på fornybar energi i den trettende femårsplanen. Kina skal bygge ut solceller, vindmøller og vannkraft i en skala vi aldri tidligere har  sett. Solcelle-satsingen er ekstra interessant fordi den utgjør ca. 60% av alt som tidligere har vært bygget ut globalt. I tillegg har mange andre nasjoner, blant annet India, også store planer på området.

Dette er ekstra interessant, siden det etter all formodning vil dra prisen på solenergi vesentlig ned ved hjelp av såkalte læringskurve-effekter. Det meste av erfaring viser at prisen på fremstilling av et produkt er fallende med det akkumulerte antallet enheter produsert, rett og slett fordi man blir flinkere på det.

Prisen på solenergi har allerede falt markant. En watt med sol-kapasitet kostet i 2009 ca. 2 dollar. Prisen har nå falt til 65 cent. På dette nivået er solenergi allerede billigere enn gass i de mest solrike stedene. I tillegg slipper man kronglete infrastrukturutbygginger for å få gassen frem enkelte steder. Den nå lave prisen har bidratt til at 40% av ny utbygd kapasitet i USA i 2014 var sol, og billigere skal det bli. Dersom man gjør den relativt rimelige antagelsen at den takten som prisene har falt med frem til nå fortsetter, vil solenergi være billigere enn gass også på steder som Sør- og Mellom-Europa i løpet av fem år på usubsidiert basis. Også vindkraft er nå billigere enn gass på de vindfulle stedene. Dette selvsagt med mindre prisene på gass og andre fossile energikilder fortsetter å falle.

Den store svakheten med de fornybare energiformene er stabiliteten; det er ikke nødvendigvis sol eller vind når man trenger det. Dermed er man avhengig av en eller annen lagring av energien. I så måte er prisutviklingen på batterilagring dobbelt interessant. Batterier er interessant som innsatsfaktor i elbiler, men kanskje enda mer interessant dersom det er koblet til et vind- eller solkraftverk. Lønnsomhet på usubsidiert basis for både solcellene og batterikapasiteten er selvsagt lengre unna uten noen form for incentiver fra myndighetene. Likevel virker ikke dette lenger som en utopi, men noe som kan være en realitet i løpet av ganske kort tid. I alle tilfeller vil de fleste utviklede land tilby en eller annen form for subsidie, eller skattlegging av karbonutslipp som kan flytte nullpunktet vesentlig. På det internasjonale klimatoppmøtet som arrangeres i Paris i starten av desember skal nettopp slike forhold diskuteres. Siden alle disse toppmøtene har strandet tidligere, er man naturlig nok skeptisk til hva dette møtet skal bringe av resultater. Likevel virker stemningen i forkant veldig positiv, og siden det ikke er så kostbart å kutte karbonutslippene lenger, er det også langt mer sannsynlig. Oppmerksomhet rundt toppmøtet og det dramatiske prisfallet på fornybar energi de siste årene kan være det som skal til for å trigge en kursreaksjon i positiv retning for fornybar energi og negativ for fossil-relaterte verdipapirer.

Utvikling sist måned og 2015

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. NORCAP garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer NORCAPs oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og NORCAP forbeholder seg retten til å når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

NORCAP påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. NORCAP, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.