Sats på aksjer når du sparer til pensjon
Det er viktig å ha godt med oppsparte midler til pensjonstilværelsen, for det gamle grunnfjellet Folketrygden er ikke hva den engang var. Vi lever lenger og mange er i god fysisk form i høy alder. Alt det du ikke hadde tid til tidligere kan nå nytes i fulle drag og mange nye opplevelser ligger foran deg. Men for å få til dette er det behov for nok penger til mange år som pensjonist. Du som har erkjent dette, har sikkert plassert sparepengene dine i et fond for best mulig avkastning. Men finnes det en gyllen regel for fordelingen mellom mer eller mindre risikable aksjefond og tryggere rente-/obligasjonsfond med tanke på alderen din? En grundig studie viser at det er langt mer lønnsomt å satse helt og holdent på aksjer – også som pensjonist.
Det er to viktige faktorer å ta hensyn til for pensjonssparing: Hvilken spareform gir best avkastning og hvor lenge bør du ta høyde for at pengene skal rekke. Fondssparing gir over tid en betydelig meravkastning sammenlignet med å ha pengene i banken. Det har jo lenge vært nærmest det samme som å legge dem under madrassen. Avkastning er dog ikke garantert på kort sikt, men over tid viser historien oss at pengene vil vokse. Generelt sett gir aksjefond høyere avkasting, men også mer risiko enn obligasjoner og pengemarkedsfond. Dette betyr at verdien av andelen din kan svinge mer i takt med markedet.
Det har til nå ikke vært noen fastsatt regel for hvor høy aksjeandel din portefølje bør ha når du sparer til pensjon. Dette avhenger av din personlige risikotoleranse, investeringsmål og tidshorisont. Men det finnes anbefalinger og rutiner mange aktører forholder seg til som kanskje ikke er helt ideelle. Det heter seg at yngre investorer som har lang tidshorisont for pensjonen tåler mer risiko og kan derfor ha en større aksjeandel i porteføljen sin. Jo nærmere du kommer pensjonsalderen, er det gjerne anbefalt å redusere aksjeandelen gradvis og øke andelen av mindre risikable investeringer. Dette skal tilsynelatende hjelpe deg med å bevare kapitalen din og beskytte deg mot store tap som kan ha en betydelig innvirkning på pensjonssparingen. Til tross for at det ganske sikkert vil redusere avkastningen.
Dette er individuelle vurderinger basert på antagelsen om at det ikke finnes noen rett eller gal aksjeandel for pensjonssparing. Men nå tyder mye på at dette er en antagelse uten rot i virkeligheten.
Noen har regnet på det
Javier Estrada, professor i finans ved IESE Business School i Barcelona har sett nærmere på dette. Han har regnet på avkastningen i aksjemarkedet og rentemarkedet over 86 rullerende 30-års perioder mellom år 1900 og 2014 i 21 land. Sett at du tar ut hhv. 3 og 4 prosent av sparebeløpet (inflasjonsjustert) hvert år til forbruk. Hvilken aksje- og renteandel i porteføljen gir høyest sannsynlighet for at du vil ha nok penger til å dekke forbruket i hele 30 årsperioden?
Svaret er faktisk en aksjeandel på 100 prosent! En portefølje med utelukkende aksjer vil i mer enn 85 prosent av tilfellene dekke et uttak på 3 prosent av inflasjonsjustert opprinnelig sparebeløp hvert år. En portefølje på 50/50 aksjer og rente-/obligasjonsfond vil holde i 82 prosent av tilfellene, mens en portefølje med 30 prosent aksjer og 70 prosent rente-/obligasjonsfond, vil kun holde i 77 prosent av tilfellene. Enda verre blir det hvis du tærer 4 prosent av sparebeløpet hvert år. Da er sannsynligheten under 60 prosent for at sparepengene strekker til hvis du har 30 prosent aksjer og 70 prosent rente-/obligasjonsfond sammenliknet med 72 prosent for en ren aksjeportefølje!
Tallene dekker perioder der flere av landene i studiene har vært i krig, blant annet 1. og 2. verdenskrig. Trekkes disse landene ut, øker sannsynligheten for at sparepengene strekker til i alle typer porteføljer. I Canada var for eksempel sannsynligheten hele 99 prosent for at en 100 prosent aksjeportefølje dekket et uttak på 4 prosent årlig.
Et annet hensyn er hvor mye penger det blir igjen til arvinger, eller til en langt-levende pensjonist etter 30-års perioden. Her vil også en høy aksjeandel gi betydelig høyere restverdi etter perioden i gjennomsnittet av tilfeller.
Lytt til erfarne fondsfolk?
Dette tyder med andre ord på at de vanlige anbefalingene rett og slett er feil og det er oppsiktsvekkende i seg selv. Sparing til pensjon bør gjøres i aksjer eller aksjefond fremfor rente- og obligasjonsfond. Både i perioden frem til du blir pensjonist og under pensjonstilværelsen. Dette gir høyere avkastning, øker sannsynlighet for at pengene strekker til og gir klart høyest forventet gjenværende verdi til arvinger.
Viktige forutsetninger er at du tåler svingningene i aksjemarkedet underveis – de er ikke farlige, men kan oppleves ubehagelige, og at aksjeporteføljen diversifiseres godt, f.eks. i et globalt eller nordisk aksjefond og at du kan følge en satt plan for uttak underveis.
30 år kan virke lenge, men det henger sammen med når du velger å gå av med pensjon. Det er ikke godt å si hvor lenge noen av oss vil leve, men det er lov å være optimist.
Ta gjerne kontakt for å utvikle en investeringsstrategi som passer dine behov og mål.
