2024 er det store valgåret

Valgets kvaler

“Indeed, it has been said that democracy is the worst form of Government except for all those other forms that have been tried from time to time.…’»

Winston Churchill, 11. november 1947

Året 2024 er det store valgåret hvor halvparten av jordens befolkning skal gå til valgurnene. Det vil være omtrent 4 milliarder mennesker i over 70 ulike land som skal bestemme hvem som skal styre landene de bor i. Dette vil være en stor og viktig test av hvordan demokrati fungerer i ulike deler av kloden. Dessverre har det vært en negativ utvikling for demokratiet som politisk styringsform de siste årene og ifølge The Economist Intelligence Unit (EIU) er kun 43 av over 70 valg definert som frie og rettferdige. Det amerikanske valget vil sannsynligvis være det viktigste valget i 2024 for global økonomi og for stabilitet i verden. Men hvor viktig vil valgets resultat være for de finansielle markedene? Sannsynligvis liten.

Rettferdige valg?

Åtte av de ti mest folkerike landene i verden; Bangladesh, Brasil, India, Indonesia, Mexico, Pakistan, Russland og USA, vil holde valg i 2024. I halvparten av disse er valgene hverken frie eller rettferdige, og mange andre forutsetninger for demokrati, som ytringsfrihet, er fraværende. Valg i Bangladesh, Mexico, Pakistan (alle hybridregimer som kombinerer elementer av demokrati og autoritær styring) og Russland (et autoritært regime) er nesten sikkert å ikke medføre regimeskifte. Andre viktige valg vil inkludere Europa-parlamentet og sannsynligvis UK.

Noen valg er allerede gjennomført, slik som Bangladesh, Taiwan, Finland, Pakistan og Indonesia. Presidentkandidat Lai Ching-te vant valget i Taiwan, et valg som kinesiske myndigheter har fremstilt som et valg mellom krig og fred. «Vi har vist verden hvor mye vi verdsetter demokratiet. Vi vil fortsette å stå side ved side med demokratier rundt om i verden», sa Lai Ching-te i en seierstale. Han sa videre at han er fast bestemt på å beskytte Taiwan fra trusler fra Kina.

To uker etter valget i Pakistan, verdens femte mest folkerike land, er det stor usikkerhet rundt valgresultatet. De to nest største partiene, Pakistans folkeparti og Pakistans muslimske liga (Nawaz), er enige om å danne en koalisjonsregjering. Samtidig protesterer tilhengere av tidligere statsminister Imran Khan mot resultatet. De krever nyvalg og har tatt kravet til domstolene. Pakistan rangerer som nummer 106 av 180 land på demokrati-indeksen fra 2023 og blir betegnet som autokrati med valg.

I Indonesia har general og forsvarsminister Prabowo Subitano erklært seg som vinner av presidentvalget som ble holdt 14.februar, og selv om de offisielle resultatene ikke er klare før i mars tyder alt på at han har vunnet med over 50 prosent og unngår en andre valgomgang.

Men til tross for at valgåret har startet relativt bra, viser demokrati-indeksen utarbeidet av The Economist Intelligence Unit (EIU) at demokrati som styringsform er svekket. På en skala fra 0 til 10 (10 er best og 0 er dårligst), er indeksen basert på fem kategorier: valgprosess, regjeringens funksjonalitet, politisk deltakelse, politiske prosesser og folks rettigheter. For 2023 falt indeksen til 5,23, ned fra 5,29 i 2022, og det svakeste som er rapportert siden indeksen ble etablert i 2006.

Figur 1 – Demokratiindeksen (2006-2023)

Putin mer opptatt av andre valg?

Selv om Russland skal avholde valg 17. mars er det få som tror valget er demokratisk. Staten har full kontroll på mediene, det fuskes under valget og Kreml bestemmer hvem som får lov til å stille mot Putin. Kreml sies å ha planlagt at Putin skal få rundt 80% av stemmene. Nylig ble det kjent at opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj mistet livet i den arktiske fangeleiren der han var internert og mange mener det var Putin som ga ordre om å avlive Navalnyj.

Men ifølge Oleksiy Danilov, Ukrainas nasjonale sikkerhetsrådgiver, er Putin mer opptatt av andre valg enn Russlands og advarer mot Russlands evne til å påvirke valg i den vestlige verden. I et intervju med den britiske avisen The Times, uttaler Danilov at Moskva har tatt i bruk kunstig intelligens (KI) som kan påvirke valgene i UK og USA «on a scale exponentially greater than ever before». Han sier videre at Putin har opprettet en spesifikk enhet til hvert valg som har som mål å påvirke folkeopinionen og å skape så mye splittelse som mulig.

Tidligere har Russland benyttet seg av såkalte «Troll-fabrikker» i St Petersburg hvor en hær av mennesker manuelt sprer desinformasjon. Med KI kan et fåtall agenter lage titusener av falske kontoer. Oleksiy Danilov påstår at Russland sprer 166 millioner innlegg på sosiale plattformer hver uke.

Jeg velger meg november

I november vil innbyggerne i USA velge sin neste president, i tillegg til hele Representantenes hus og en tredjedel av Senatet. President Joe Biden vil sannsynligvis møte Donald Trump, republikanernes frontløper, i en gjentakelse av valget fra 2020. Den økende polariseringen mellom de to partiene har bekymret mange, noe som har svekket folks tillit. Ifølge en nylig gjennomført gallup, sier 43% at de anser seg som uavhengig av de to partiene, mens 27% identifiserer seg som demokrater og 27% identifiserer seg som republikaner. De to mest sannsynlige kandidatene er gamle mennesker, Donald Trump er 77 år og Joe Biden er 81 år. “The first party to retire its 80-year-old candidate is going to be the party that wins this election,” påstod den republikanske presidentkandidaten Nikki Haley.

Dette vil være den første omkampen på 70 år mellom to presidentkandidater. Etter å ha tapt valget i 2020, prøvde Donald Trump å få resultatet erklært ugyldig og han er anklaget for å ha hatt en rolle i stormingen av den amerikanske kongressen i 2021. Biden er blitt upopulær på grunn av høy inflasjon, immigrasjon og internasjonal uro i Afghanistan, Ukraina og Midt-Østen. Valget mellom de to vil ifølge The Economist være «less a popularity contest than a referendum on which man Americans think is the least bad option”.

Figur 2 – Siste meningsmåling viser jevnt løp (The Economist)

Aksjemarkedet velger å ignorere

Valgår i USA innebærer økt usikkerhet ettersom investorer posisjonerer porteføljene basert på forventninger til de neste fire årene. Siden 1932 har Chicago Board Options Exchange Volatility Index (VIX, et mål på forventet volatilitet i S&P 500-indeksen) steget gjennomsnittlig nesten 10 % i valgår sammenlignet med ikke-valgår. Men til tross for økt usikkerhet har amerikanske aksjer historisk sett prestert godt i valgår. Selv det året Donald Trump vant, hvilket var en stor overraskelse, steg det amerikanske markedet 9% det året og 16% året etter.

Tabell 1 – avkastning valgår og året etter, amerikanske aksjer (S&P 500 i NOK)

Kilde: Bloomberg

Men aksjemarkedet misliker usikkerhet, derfor kan markedet være mer avventende kort tid før valget som holdes tidlig i november. Det skyldes at det ofte er usikkert hvem som vinner og det er mye støy i media. Basert på perioden 1971-2023 har avkastningen i oktober i valgåret vært 0,2% i snitt, mens gjennomsnittlig avkastning i november har vært 2,1%. Det viser at markedet ofte reagerer positivt etter at valget er gjennomført, uavhengig av hvem som vant. Men det er jo ikke mulig å isolere effekten av valg fra andre faktorer som spiller inn på aksjeavkastningen og negativ avkastning i 2008 skyldtes nok ikke primært at Barack Obama ble valgt til president.

Rett før Donald Trump vant i 2020, påpekte Ryan Detrick ved LPL Research at S&P 500s avkastning de siste tre månedene før valget hadde forutsett hvilket parti som ville vinne valget hver gang siden 1984 og hadde truffet 87% siden 1928. Formelen her er enkel – hvis S&P 500 stiger i løpet av de tre månedene før valget, vinner det sittende partiet; hvis S&P 500 synker i denne perioden, skifter partikontrollen i det hvite hus. Det stemte i 2020; avkastning S&P 500 var -2,30% og makten gikk fra demokratene til republikanerne.

Tabell 2 – aksjemarkedets avkastning tre måneder før valget kan predikere hvem som vinner valget

Oppsummering

I 2024 vil omtrent 4 milliarder mennesker i over 70 land delta i valg. Demokrati som styringsmodell har opplevd en tilbakegang de siste årene og kun 43 av disse valgene er vurdert som frie og rettferdige. Det er likevel det amerikanske valget som blir ansett som særlig betydningsfullt for den globale økonomien og stabiliteten. Mange internasjonale investorer frykter for uro i forbindelse med det amerikanske valget, men historien viser at aksjemarkedet håndterer valgår ganske bra og at avkastningen i valgåret og det påfølgende året har vært god. Hvorvidt det blir annerledes denne gangen er uvisst og vi skal sannsynligvis gjennom uker og måneder med økt volatilitet før det amerikanske folket har bestemt hvem som skal styre landet de neste fire årene.

“The best argument against Democracy is a five-minute conversation with the average voter.”

 Ukjent

 (mange tror dette sitatet er fra Winston Churchill, men det finnes ingen bevis for at han sa det)

Anbefalt lesning:

Utvikling sist måned og hittil i år

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.

Meld deg på nyhetsbrev/markedskommentarer