Farvel, min konkubine

« The widespread Western assumption that growing prosperity within China and increasing connectivity with the West would automatically lead to greater political freedom has, I’m afraid, been shown to be plain wrong. But the Chinese Communist Party is interested in our democratic, media and legal systems. Not to emulate them, sadly, but to use them for its gain.»

 MI5 Director General Ken McCallum, 6. juli 2022

Helt siden Kina åpnet opp og reformerte sin økonomi i 1978 har veksten vært på nesten 10% per år og landet har blitt en viktig bidragsyter til veksten i global økonomi. Kinas kraftige vekst var et resultat av oppbygging av ressurskrevende industri, økt eksport og billig arbeidskraft. Intern migrering av fattige kinesere fra landet inn til byene ga selskapene tilgang til billig arbeidskraft. Kina bygget opp et velfungerende øko-system med god tilgang på underleverandører, produksjon av deler og komponenter, distributører og transporttilbydere. Politikere og bedriftsledere i den vestlige verden så klare fordeler med økt samarbeid med Kina.

Men i det siste har holdningen endret seg. Kina har fått kraftig kritikk for brudd på menneskerettighetene, det være seg behandlingen av den muslimske minoriteten uigurene, angrep på ytringsfriheten, overvåkning av befolkningen og fengsling av folk som krever bedre rettigheter. Handelskonflikt mellom USA og Kina, og innføring av tariffer på eksport og import har fått flere store selskaper til å se seg om etter alternative produksjonsland. Hacking av selskaper og politikere i den vestlige verden, i tillegg til tyveri av teknologi og intellektuell eiendom (IP), har gjort det mer krevende for vestlige selskaper å operere i Kina.

Forholdet mellom Kina og den vestlige verden har vært drevet av økonomiske interesser og håp om at økt handel vil føre til demokratisering av Kina. Den siste tiden har forholdet derimot blitt satt på prøve. Kinas nære relasjoner til Russland gjør det ytterligere komplisert.

Fra ubetydelig til supermakt

Kina’s vekst de siste årene har vært viktig for global økonomi og de siste 10 årene har Kina stått for 33% av global vekst, mens USA kun har stått for 10%.

Figur 1 – Kina – hovedmotoren i global økonomi (Kinas andel av vekst i global BNP)

Kilde: World Economics

Størrelsen på Kinas økonomi er i ferd med å gå forbi den amerikanske. Ifølge det internasjonale pengefondet (IMF) vil Kinas andel av global BNP i 2022 være 18,8% (målt ved å bruke kjøpekraftsparitet (PPP)). Tilsvarende tall for USA og Europa vil være hhv 15,8% og 14,8%. Kina er allerede verdens største produsent av varer og verdens største eksportør. Kina er i dag den største handelspartneren for de fleste store økonomiene.

Fra gull til gråstein

Kina har lagt bak seg et kvartal med en økonomisk vekst på kun 0,4%, den nest dårligste veksten på 30 år. Halvårsvekst på 2,5% er skuffende, særlig med tanke på at kommunistledelsen har en målsetning om 5,5% vekst for 2022. Detaljhandel falt med 4,6% i andre kvartal, mens industriproduksjonen steg med 3,9%. Shanghai har vært nedstengt store deler av andre kvartal på grunn av koronarestriksjoner, noe som påvirker detaljhandelen.

Figur 2 – Kinas vekst i BNP, kvartalsvis, år-over-år

Eiendomssektoren, som har vært en vekstmotor for den kinesiske økonomien siden finanskrisen, opplever nå nedgang. Mange av de store boligutviklerne har fått gjeldsproblemer og salg av nye boliger har falt kraftig. Eiendomsgiganten Evergrande har lån og forpliktelser på over 300 milliarder dollar. Mange boligkjøpere er misfornøyde med forsinkelser på leilighetene, har startet boikott av bankene og nekter å betale renter og avdrag.

Kinas strenge Covid-politikk har ført til nedstengning av store byer, slik som Shanghai. Beijings kamp mot coronaviruset har ført til svakere økonomisk utvikling. 31 kinesiske byer er helt eller delvis nedstengt. Ungdomsledigheten har steget til 17,5% ifølge en analyse fra Nomura.

En økonomisk nedtur vil ikke være ønskelig for ledelsen i partiet og særlig ikke for president Xi Jinping som ønsker å bli den første presidenten som sitter i tre perioder (hver periode er på 5 år). Xi Jinping ble valgt i 2013 og gjenvalgt i 2018. I 2018 ble reglene endret og begrensningen om at presidenten ikke kunne sitte mer enn to perioder fjernet. Om han skal bli gjenvalgt for en tredje periode er opp til kongressen som vil bestemme det i oktober i år. Mange spekulerer i hvorvidt Xi Jinping vil initiere finans- og pengepolitiske stimuleringstiltak for at økonomien skal bedre seg frem mot møtet i oktober.

Fra businesspartner til tvangsekteskap?

Det er en økende risiko for at forholdet mellom Kina og den vestlige verden forverres. Storbritannias innenlandske etterretningsbyrå, MI5, og det amerikanske føderale politi- og sikkerhetsetat, FBI, kom med en felles pressemelding i begynnelsen av juli. Dette fellesinitiativet omtales som unikt. De to organisasjonene beskrev trusselen fra Kina som en kompleks og vedvarende fare for både USA, Storbritannia og landenes allierte. De mener kommunistpartiet i Kina er fast bestemt på å stjele andre lands forretningshemmeligheter og bruke dem for å etablere dominans i andre lands markeder. Det ble også advart om at en kinesisk invasjon av Taiwan, som Beijing anser som sitt territorium, vil føre til voldsomme forstyrrelser for global handel og industri.

Ifølge MI5 vil kommunistpartiet i Kina skaffe seg fordeler på følgende måter:

• Skjult tyveri, f.eks. ved bruk av spioner
• Tyveri av teknologi/IP
• Skaffe seg tilgang på viktig og kritisk informasjon om sikkerhet, militært utstyr og teknologi
• Cyber-angrep

På NATOs toppmøte i Madrid vedtok alliansen et såkalt strategisk konsept hvor Kina omtales som en sikkerhetsutfordring. I NATOs forrige strategi fra 2010 ble Russland omtalt som strategisk partner. Nå regnes landet som alliansens største og mest direkte trussel mot fred og stabilitet.

Også Norge har blitt angrepet av Kina. Flere statsforvalterembeter, deriblant fylkeskommunen i Hedmark, ble i 2018 angrepet av kinesiske hackere, kjent som APT31 og som ifølge Politiets Sikkerhetstjeneste er knyttet til kinesisk etterretning. I 2021 ble det gjennomført datainnbrudd på Stortinget og daværende utenriksminister, Ina Eriksen Søreide, kalte inn Kinas ambassadør på teppet.

Kinas håndtering av Corona-utbruddet i Wuhan, hvor Kina lot være å gi kritisk informasjon om viruset videre til andre land, har forverret relasjonen til flere land i den vestlige verden. Kinas nære relasjoner til Vladimir Putin og Kinas mangel på fordømmelse av Russlands krigshandlinger i Ukraina, har gjort situasjonen verre.

Fra panda til ulv

Kina har de siste årene ført en mer aggressiv utenrikspolitikk. Dette kommer ikke som noen overraskelse på oss i Norge etter vår erfaring med å havne i fryseboksen etter tildeling av Nobels fredspris til kinesiske Liu Xiaobo i 2010. Kinas utenrikspolitikk sies å ha endret seg fra panda-diplomati til «wolf warrior»-diplomati, oppkalt etter en populær kinesisk Rambo-lignende krigsfilm.  Australia ba verdens helseorganisasjon (WHO) om å gjennomføre en global etterforskning av smitteutbruddet i Wuhan. Kina sa at landets relasjon med Australia var «damaged beyond repair» og innførte handelsrestriksjoner på kjøtt, bomull, korn, kull, trevarer, kobber og hummer. Da Litauen lot Taiwan åpne egen ambassade i landet, skapte det kraftige reaksjoner fra Beijing, inklusiv en uoffisiell boikott av alle varer fra Litauen.

Fra vekst til dilemma

Flere vestlige selskaper med fabrikker i Kina vurderer å flytte produksjonen til andre land på grunn av økt risiko knyttet til kinesisk produksjon. Ifølge UBS planlegger 71% av selskapene å flytte deler av produksjonen til andre land. En studie utført av Buck Consultants International viser at flere enn 60% av de som er ansvarlige for innkjøp og logistikk i europeiske selskaper, ønsker å flytte deler av produksjonskapasitet fra Kina til Europa og USA. Hvis selskapene prøver å redusere sin eksponering mot Kina, hva bør investorer gjøre?

En investor bør vurdere risikoen som er knyttet til en investering i kinesiske aksjer og vurdere denne risikoen opp mot mulig avkastning. Det er ikke usannsynlig at handelskonflikten mellom USA og Kina eskaleres, særlig hvis Kina skulle invadere Taiwan. Hvilken respons USA og Europa vil ha i et slikt scenario er uklart, men vil kunne innebære sanksjoner, slik som de har gjort med Russland etter invasjonen i Ukraina.

Store kinesiske selskaper har tette bånd til kinesiske myndigheter og kan derfor bli mistenkt for å misbruke informasjon. Derfor vil kinesiske teknologiselskaper bli utestengt fra vestlige markeder av sikkerhetsmessige grunner (slik som Huawei). Vestlige selskaper vil kunne bli mer forsiktig med å inngå samarbeid med kinesiske selskaper og vestlige investorer kan trekke seg ut av det kinesiske markedet av etiske grunner.

Kinesiske aksjer børsnotert i Hong Kong har hatt svak utvikling de siste årene og Hang Seng-indeksen er ganske nær sitt laveste nivå på 5 år. Kinesiske aksjer er lavt priset, både absolutt og relativt til andre markeder. Kinesiske myndigheter har mange utfordringer fremover. De må få ordnet opp i et urolig eiendomsmarked, få dreiet økonomien fra investeringer til forbruk, få åpnet opp byer etter strenge smitte-restriksjoner og bedre relasjonene med den vestlige verden. Klarer de det, kan oppsiden være stor.

«Farvel, min konkubine» er en kinesisk dramafilm fra 1993 og skildrer Kinas historie fra 1920-årene og frem til slutten av 1970-tallet. Historien handler om to gutter som går på en hard skole for å bli utøvere ved Peking-operaen. En stor del av handlingen skildrer også det nære forholdet mellom dem og konflikter som oppstår når den ene begynner å interessere seg for en prostituert kvinne. Filmen handler om et kjærlighetsforhold som blir satt på prøve og som ender opp med sjalusi og svik og til slutt selvmord. Forhåpentligvis vil vennskapet mellom Kina og USA ikke lide samme skjebne. Men investorene vil måtte leve med risikoen for at samarbeidet i perioder blir forverret. Men det er nok likevel for tidlig å si farvel.

Anbefalt lesning:

Utvikling sist måned og hittil i år

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til å når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.