« Tilbake til innsikt

Krigsuro

Skrevet av Norcap AS Publisert 01.03.22

Facebook

Twitter

Utvikling sist måned og hittil i 2022Klikk her for å lese mer

«But if we come under attack, if we face an attempt to take away our country, our freedom, our lives and the lives of our children, we will defend ourselves. When you attack us, you will see our faces. Not our backs, but our faces.»
– President i Ukraina, Volodymyr Zelenskyy

Våre tanker går til innbyggerne i Ukraina

Vladimir Putin og Russland har startet en storstilt invasjon av Ukraina. Omfanget av de russiske angrepene har rystet verdenssamfunnet og Putins handlinger har blitt møtt med kraftig fordømmelse i FNs sikkerhetsråd. Den russiske aggresjonen vil skape store lidelser for millioner av Ukrainere og store materielle skader. Unicef anslår at 3,4 millioner mennesker i Ukraina nå har behov for akutt nødhjelp.

Ukraina – midt mellom EU og Russland

Ukraina ble selvstendig etter Sovjetunionens fall i 1991. Ukraina er Europas nest-største land etter Russland og ligger mellom EU i vest og Russland i øst. Diskusjon hvorvidt Ukraina skulle nærme seg EU eller Russland har betydning for krisen. I 2013 måtte Ukraina vurdere en frihandelsavtale med EU, men landets prorussiske president Viktor Janukovitsj avviste avtalen og vendte seg til Russland i stedet. Dette resulterte i store demonstrasjoner i Ukraina som endte med at Janukovitsj ble avsatt. Russland og en del prorussiske innbyggere i Ukraina anså det som skjedde i Kyiv som et vestligstøttet kupp som avsatte en demokratisk valgt president. Russland reagerte med å ta kontroll over Krimhalvøya i mars 2014. Kort tid etterpå tok prorussiske opprørere og russiske soldater over deler av fylkene Donetsk og Luhansk. For en uke siden anerkjente Russlands president Donetsk og Luhansk som uavhengige republikker og på torsdag startet Russland en invasjon av Ukraina.

Uro i finansielle markeder

Året 2022 startet med en nedgang i flere finansielle markeder og investorer var i økende grad nervøs for høy inflasjon, renteøkning og reversering av stimulerende tiltak fra sentralbanker. Dette er likevel kjente scenarioer for markedsøkonomer. Geopolitiske konflikter, derimot, er vanskeligere å analysere og utfallsrommet er større. Økt usikkerhet gjør at investorer reduserer villigheten til å ta risiko. VIX-indeksen måler volatilitet i aksjemarkedet. Denne «Frykt»-indeksen har steget 60% så langt i 2022. Som tabellen under viser, har både aksjer og obligasjoner har hatt en svak utvikling i år, mens råvarepriser har steget kraftig.

Tabell 1 – utvikling hittil i år for ulike finansielle markeder (per 25.02.2021)

Kilde: Bloomberg

Geopolitisk uro har historisk hatt kortvarig effekt på de finansielle markedene

Slike krigshendelser skaper usikkerhet i markedet og ofte fall i aksjekursene. Men historisk har slike hendelser kun hatt en kortsiktig effekt på finansielle markeder.

Som tabellen under viser, faller aksjemarkedet vanligvis i det en krise starter eller noen dager tidligere. Men markedet har historisk steget i løpet av kort tid (median er 18 dager). Et par uker senere er markedet stort sett tilbake til samme nivået som før hendelsen inntraff (median 32,5 dager). Men det finnes unntak. Yom Kippur-krigen mellom Egypt/Syria og Israel og den påfølgende oljeboikotten fra arabiske land, skapte en oljekrise for vestlige land. Oljeboikotten hadde en kortsiktig effekt på forsyningssituasjonen, men en langsiktig økonomisk effekt i flere industriland. En påfølgende resesjon i USA tilskrives ikke minst de økte energikostnadene. Det tok 1475 dager før det amerikanske aksjemarkedet var tilbake på samme nivå som før krisen.

Tabell 2 – Historisk nedtur i aksjemarkedet (S&P 500) ved geopolitisk hendelse

Kilde: Deutsche Bank, Haver Analytics, Mercer

Hva er annerledes denne gangen?

Det er vanskelig å sammenligne geopolitisk hendelser. Men det er grunner til bekymring for Russlands invasjon av Ukraina:

De menneskelige lidelsene kan bli store, det bor 44 millioner mennesker i Ukraina.
Russland er en militær stormakt og har atomvåpen.
Krigen foregår i Europa.
Konflikten kan bli langvarig og kan være starten på en ny «kald» krig mellom øst og vest, slik vi opplevde etter den andre verdenskrigen og frem til 1985.
Det innføres strenge sanksjoner mot Russland som også kan skape utfordringer for Europeisk økonomi.
Europa er avhengig av russisk gasseksport. En langvarig konflikt kan redusere Europas tilgang på energi.
Konflikten skjer samtidig som det er en global logistikk-krise.
I tillegg til olje og gass er Russland en stor produsent av hvete, aluminium, kopper, og palladium.
Høye energipriser vil skape ytterligere inflasjonsutfordringer i en tid hvor sentralbanker må iverksette tiltak for å dempe prisveksten.
Globalisering har vært en viktig driver for vekst i global økonomi de siste 20 årene, men har vist en nedgang de siste årene. Konflikten i Ukraina kan øke den negative trenden.
Andel av BNP som går til militære utgifter vil øke fremover og med lav arbeidsledighet vil det kunne øke inflasjonspresset.

For tidlig å konkludere

Det er ingen tvil om at situasjonen er alvorlig og at for innbyggerne i Ukraina er dette en tragedie. Det er vanskelig å predikere hvordan konflikten vil utvikle seg videre. Historisk har slike konflikter hatt en kortvarig effekt på markedene. For en langsiktig investor er det viktig å holde seg til sin opprinnelige investeringsplan og sørge for å ha en diversifisert portefølje(*). Det kan også være fornuftig å rebalansere porteføljen med jevne mellomrom. I tillegg finnes det gode investeringsalternativer som er mindre korrelert med aksjemarkedet.

I mellomtiden kan vi bare håpe at konflikten blir kortvarig og at lidelsene blir minimale.

«Volodymyr Zelenskyy is a backwards politician. Most act like heroes to get elected and become comedian while in office»
– Dad Jokes, 27.02.2022

(*) – Norcaps porteføljer har minimal eksponering til russiske aksjer (<1%)

Leseliste

Utvikling sist måned og hittil i år

	Sist måned (NOK)	Hittil i år (NOK)
S&P 500	-3,9 %	-7,9 %
Verdensindeksen	-3,4 %	-7,6 %
Oslo børs (OSEBX)	2,3 %	0,1 %
FTSE Emerging	-3,8 %	-4,6 %
Norsk statsrente (3m)	0,0 %	0,1 %

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. Norcap garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer Norcaps oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og Norcap forbeholder seg retten til å når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

Norcap påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Norcap, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.